furuset_moske_ahmadiyya.jpg | Bente Haarstad Photography

Show Navigation

Baitun Nasr moské, også kjent som Furuset moské, ligger i Søren Bulls vei 1 på Furuset i bydel Alna, og tilhører islams ahmadiyya-menighet i Oslo. Moskéen er Nordens største, med plass til nærmere 5 000 personer. Bygget har en minaret på sørsiden mot E6. Inne er det to bønnesaler, en for menn og en for kvinner. (Wikip) VG sept 2004: Moskeen på Furuset i Oslo har møtt stor motstand lokalt, men også fra store muslimske miljøer. Den skulle åpnet for ett år siden, men fredag skjer det omsider. Moskeen blir ikke bare det foreløpig siste tilskudd til religiøst mangfold i Norge, det blir Nordens største moské, på en tomt øverst i Groruddalen tett opptil en av hovedinnfartsårene ut og inn av Oslo. Praktbygget skal være sete for Norges 1500 ahmadiyyaer, men får plass til ikke mindre enn 4500 personer. Den islamske reformvennlige menigheten Ahmadiyya Muslim Jama'at Norge er omstridt. Som kommentator Inger Anne Olsen i Aftenposten skriver dagen før åpningen: «De kaller seg muslimer, og er sannsynligvis landets mest undertrykte muslimske menighet, og en av de minste. Ahmadiyya er like lite anerkjent blant muslimer som Jehovas vitner er blant kristne. Muslimer flest ser på ahmadiyya som kjettere, som ikke-muslimer». Fra før har byen tre bygninger som er oppført som moskeer. Med moskeen på Furuset blir det fire. Baitun Nasr Moské var omstridt allerede da planene ble kjent. En stor moské ville bli dominerende i et «lite» bydelssamfunn, og gjøre en fra før innvandrertett bydel enda mindre «norsk». Bygget ble lokalt omtalt som «forargelsens moské». Men den innvendingen har langt på vei forstummet. Alvorligere er det at menigheten ble utsatt for trusler og bygget utsatt for hærverk, blant annet i form av tagging, uten at noen ble stilt til ansvar. Hele prosjektet ble motarbeidet av «rettroende» muslimer. De første tanker om å reise et eget moskébygg for ahmaddiyya-menigheten ble lansert så tidlig som i 1994. Etter mye fram og tilb

Add to Cart Add to Lightbox Download

Filename: furuset_moske_ahmadiyya.jpg
Copyright: Bente Haarstad
Image Size: 4032x3024 / 1.3MB; Europe European Kiel-tur Nea Radio Norden Nordic Norge Norway Norwegian cities Scandinavia Skandinavia architecture arkitektur building by bygater bysentrum city cultural heritage gate house houses hus immigrants in Norway immigration innvandring islam moderne moske moskeer i Nord-Norge moskeer i Norge mosque mosques in Norway muslim muslims in Norway muslims in Scandinavia norsk norske byer norwegian scandinavian street town tradisjon
Contained in galleries: Norway - Nye Norge

Baitun Nasr moské, også kjent som Furuset moské, ligger i Søren Bulls vei 1 på Furuset i bydel Alna, og tilhører islams ahmadiyya-menighet i Oslo. Moskéen er Nordens største, med plass til nærmere 5 000 personer. Bygget har en minaret på sørsiden mot E6. Inne er det to bønnesaler, en for menn og en for kvinner. (Wikip) VG sept 2004: Moskeen på Furuset i Oslo har møtt stor motstand lokalt, men også fra store muslimske miljøer. Den skulle åpnet for ett år siden, men fredag skjer det omsider. Moskeen blir ikke bare det foreløpig siste tilskudd til religiøst mangfold i Norge, det blir Nordens største moské, på en tomt øverst i Groruddalen tett opptil en av hovedinnfartsårene ut og inn av Oslo. Praktbygget skal være sete for Norges 1500 ahmadiyyaer, men får plass til ikke mindre enn 4500 personer. Den islamske reformvennlige menigheten Ahmadiyya Muslim Jama'at Norge er omstridt. Som kommentator Inger Anne Olsen i Aftenposten skriver dagen før åpningen: «De kaller seg muslimer, og er sannsynligvis landets mest undertrykte muslimske menighet, og en av de minste. Ahmadiyya er like lite anerkjent blant muslimer som Jehovas vitner er blant kristne. Muslimer flest ser på ahmadiyya som kjettere, som ikke-muslimer». Fra før har byen tre bygninger som er oppført som moskeer. Med moskeen på Furuset blir det fire. Baitun Nasr Moské var omstridt allerede da planene ble kjent. En stor moské ville bli dominerende i et «lite» bydelssamfunn, og gjøre en fra før innvandrertett bydel enda mindre «norsk». Bygget ble lokalt omtalt som «forargelsens moské». Men den innvendingen har langt på vei forstummet. Alvorligere er det at menigheten ble utsatt for trusler og bygget utsatt for hærverk, blant annet i form av tagging, uten at noen ble stilt til ansvar. Hele prosjektet ble motarbeidet av «rettroende» muslimer. De første tanker om å reise et eget moskébygg for ahmaddiyya-menigheten ble lansert så tidlig som i 1994. Etter mye fram og tilb