Store deler av Tydal ble oppkjøpt av rike trondhjemmere på 1700-tallet, bl.a. Thomas Angell, von Krogh, Singer, m.fl. Georg Frederik von Krogh risset sine initialer på kommunegrensa Selbu-Tydal i 1824, en inskripsjon som fortsatt vises i berget. (født 8. august 1777 i Trondheim, død 26. oktober 1826) var en norsk offiser.
Han var sønn av general Georg Frederik von Krogh i andre ekteskap. Etter å ha vært underoffiser i et par år, ble han 1790 fenrik ved 1. trondhjemske infanteriregiment, 1800 kammerjunker, 1801 premierløytnant og 1802 generaladjutant-løytnant hos den kommanderende general nordenfjells. I 1808 var han blitt kaptein og divisjonsadjutant i Generalstaben og kommanderte som sådan de norske troppene under innfallet i Jemtland 1809. På grunn av sin dyktighhet ble han 1810 ridder av Dannebrog, og 1812 major. 1815 ble han utnevnt til oberstløytnant og generaladjutant-løytnant i hæren. 1821 ble han oberst. Han var gift to ganger; første gang 5. februar 1801 med Henriette Schønheyder (1781–1809, datter av biskop i Trondheim Johan Christian Schønheyder, og annen gang 8. august 1811 med Birgitte Johanne Vibe (1785–1875). Etter faren eide han gårdene Leira og Bakklandet i Lade sogn ved Trondheim, hvor han drev et rasjonelt jordbruk og anla forskjellige industrielle innretninger, som imidlertid ikke lønte seg, men ruinerte eieren. Far til G.F. von krogh, som også het Georg Frederik von Krogh (1732 i Trondheim, død august 1818), var den første som dyrket potet i Norge. Mer om d.e. Krogh: 1768 ble von Krogh kammerherre, 1772 generalmajor av infanteriet og kommanderende general nordenfjells, 1774 hvit ridder, 1781 generalløytnant.
Etter regjeringsskiftet i 1784 stod von Krogh fremdeles i høy gunst. Kronprinsen, som hadde lært ham å kjenne under det korte felttoget 1788, lot ham samme år utnevne til kommandant i Trondheim, 1793 til general av infanteriet, 1801 til ridder av Elefantordenen. Han var en av de generalene som både kronpri