Ulvehunder i Tsjekkia. Saarloos wolfhond (FCI# 311) er en etablert hunderase med utspring fra Nederland. Rasen ble skapt av nederlenderen Leendert Saarloos (1884-1969) og startet som en krysning mellom schäferhund og ulv. Nederlenderen Leendert Saarloos startet avlsarbeide med å skape saarloos wolfhond i 1921, gjennom å krysse en schäferhund-hann med en Mackenzie Valley ulvetispe. Avkommet ble senere paret tilbake med faren, slik at han fikk en populasjon med 25 prosent ulv som utgangspunkt for videre avl.
Saarloos mente at schäferen var blitt for domestisert, og ønsket skape en hund som var mer naturlig, immun mot valpesyke, den perfekte politihunden og en god arbeidshund. Han lyktes på den måten at resultatet ble en stor og sterk hund, men typen har beholdt enkelte ulveaktige trekk, som at den er forsiktig og reservert, at den jevnt over mangler angrepsvilje, noe som ikke var blant egenskapene Saarloos ønsket seg. Også ønsket om å skape immunitet mot valpesyke feilet. Paradoksalt nok omkom dessuten nesten alle førstegenerasjonshybridene av nettopp valpesyke.
Frem til Leendert Saarloos døde i 1969 hadde han full kontroll på avlsprogrammet, av det han selv kalte «europeisk ulvehund», og fra 1942 og framover prøvde han stadig på å få den anerkjent som egen rase av den nederlandske kennelklubben Raad van Beheer, men de avslo med begrunnelse at de anså den som for innavlet og sky.[3] Manglende anerkjennelse skyltes også at Saarloos selv insisterte på at han skulle ha full råderett over hundene han solgte, og bare han skulle kunne bruke dem i avl, noe som stred med reglene til kennelklubben.
Etter Leendert Saarloos død tok andre over avlsprogrammet og fikk den anerkjent som egen rase i 1975 av Raad van Beheer, men rasenavnet ble endret til «saarloos wolfhond» for å gjøre ære på skaperen av rasen. Fédération Cynologique Internationale (FCI) anerkjente rasen i 1981,[2] og United Kennel Club (UKC) i 2006. I begynnelsen av rasens levetid