Så gir jeg fred til den som er nær,
og fred til den som er langt borte.
(Jes 57,19)
Karasjok gamle kirke er den eldste, gjenstående kirken i Finnmark. Kirken fra 1807 var en av de få trebygningene som sto igjen etter at store deler av Finnmark ble brent ned under andre verdenskrig.
Karasjok kirke ble bygd i 1807 av byggmester Daniel Storch. Den har korsformet grunnplan. I 1858 ble det bygd til sakristi. Takrytteren over korsarmenes krysspunkt hadde kuppelformet hette frem til 1902, men ble da skiftet ut med et spisst tårn. Kirken hadde tidligere tjærebredde vegger og små vinduer, men har nå hvitmalt liggende panel og høye vinduer. De lukkete kirkebenkene med dører ble byttet ut med åpne benker i 1905, og disse står her fremdeles. Prekestol og korskille er bevart som opprinnelig. Prekestolen er sekskantet med utskårne geometriske figurer og fint utskåret søyle.
Over koråpningen er Christian VIIs monogram flankert av to reinsdyr. Inne i koret over alteret henger en altertavle, som ble gitt av Tromsø-prosten Florup Rasmussen i 1831. Motivet, som er Kristi tornekroning, er en speilvendt kopi av et maleri av den engelske hoffmaleren van Dyck fra 1600-tallet. Kilder: Kirkesøk/Sørmoen, Oddbjørn: Kirker i Norge 2, Oslo 2001.
28. oktober 1944 kom beordringen fra Hitler om iverksettelsen av «den brente jords taktikk» i Finnmark og Nord-Troms. Dette innebar at all bebyggelse øst for Lyngenlinjen i Troms skulle brennes, og at befolkningen skulle tvangsevakueres. Rundt 75 000 personer var dermed på flukt, og en hel landsdel mistet nærmest hele sin materielle kulturarv. Evakuering og ødeleggelse skjedde på direkte ordre fra Adolf Hitler. Tyskerne tok i bruk den brente jords taktikk for å hindre den sovjetiske Røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom under frigjøringen av Nord-Norge. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. Sivilbefolkningen på nær