Thomas Fearnley (1802-1842), Grindelwaldgletscheren, 1838. Olje på lerret. Kjøpt fra kunstneren i 1839. Utstilling med bilder, malerier, av Harald Sohlberg, i Nasjonalgalleriet, desember 2018.
Nasjonalgalleriet åpnet for publikum i 1842, da under navnet Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. 1. juli 2003 ble Nasjonalgalleriet en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Museet viste norsk og utenlandsk kunst frem til vår egen tid. Fra 1990 ble kunsten etter 1945 vist i Museet for samtidskunst.
Spesielle attraksjoner var nasjonalromantiske verker av August Cappelen, J.C. Dahl, Thomas Fearnley, Tidemand og Gudes Brudeferden i Hardanger m.fl., fransk 1800-tallsmaleri og en stor Munch-samling med blant annet Syk pike og Skrik. Nasjonalgalleriet hadde også en stor ikonsamling, samt skulpturavdeling, kobberstikk- og håndtegningssamling. Da Nasjonalgalleriet i 2003 ble innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, utgjorde samlingen ca. 4500 malerier, 900 originalskulpturer, 950 gipsavstøpninger, 17 300 tegninger og 25 000 grafiske blad.
Galleriet flyttet i 1882 inn i Skulpturmuseets nybygde gård. Skulpturmuseet ble opprettet etter at Christiania Sparebank 1869 hadde skjenket 2000 spesidaler til innkjøp av en skulptursamling, vesentlig avstøpninger etter antikke verker. To år senere gav banken også midlene til et museumsbygg, som ble oppført på Tullinløkka og stod ferdig i 1881. Arkitektene var H.E. Schirmer og hans sønn Adolf Schirmer.
Via Oslo kommune ble hus og samling overdratt til staten i 1903. Samtidig overtok staten Kobberstikk- og håndtegningssamlingen, grunnlagt 1877, vesentlig bestående av Chr. Stangs samling (ca. 2000 blad), fra 1883 administrert av Nasjonalgalleriets direksjon. Hovedtyngden i samlingen kom snart også her til å ligge i den norske avdeling.
Ved tilbygg av to fløyer, en søndre (1904–1907) og en nordre (1918–1924), ble det skaffet plass for museets utvidelser, i den nordre blant annet for bibliot