Teksten på predellaen lyder: «Saa ofte som I æde dette brød og drikke denne Kalk forkynder I Herrens Død indtil han kommer.» (1 Kor 11, 26) Altertavlen fra Moster gamle kirke er opprinnelig fra 1600-tallet, men opp gjennom årene har den blitt modernisert flere ganger ved hjelp av ny bemaling. De nåværende maleriene er fra 1825 og viser nattverden nederst og korsfestelsen øverst. I malerifeltene var det tidligere rokokkodekor, som igjen dekket over eldre malerier med oppstandelsen som motiv i det øverste feltet. Opprinnelig skal altertavlen kun ha vært dekorert med imitasjon av intarsiaornamentikk. Den har altså blitt fornyet i minst fire omganger. (Fortidsminnef.) I pinsa 1995 var det 1000 år siden Olav Tryggvason steig i land på øya Bømlo i Sunnhordaland, da han kom fra England for å ta landet i arv. Olav brakte med seg troen på Kvite-Krist og så det som sin oppgave å kristne landet. Etter tradisjonen bygde kongen den første kirken på Moster. 1000-åtrsjubileet for Den norske kirke ble feiret med en kirkekulturell folkefest en knapt har sett maken til (det måtte i så fall være Trondheim og Stiklestad i 1930). Alertavlen i Moster er ei renessansetavle fra 1625. Kunstneren er ukjent. 3.1 meter høy, 2 meter bred. I det største breddefeltet på altertavlen har Jesus invitert de 12 disiplene til det siste fellesmåltidet. Det er skjærtorsdag i år 33 at han innstifter den hellige nattverden. Vi ser Jesus med en stråleglorie i midten ved bordet, med seksdisipler på hver side. Hvis vi tenker oss nattverdsbordet forlenget over alterbordet og ned til kneleskranken i kirken, så kan alle som tar imot Jesu innbydelse, få sitte til bords med Ham og disiplene ved det hellige måltidet. Teksten på predellaen utdyper nattverstemaet: I COR XI XXV: SAA OFTE SOM I ÆDE DETTE BRØD OG DRIKKE DENNE KALK FORKYNDER I HERRENS DØD INDTIL HAN KOMMER.
Bildefeltet over gesimsen viser pasjonsdramaet langfredag. Den lidende Kristus med strålegloria henger