Show Navigation
back to search results

Huldreblom, Epipogium aphyllum, the ghost orchid

Huldreblom, Epipogium aphyllum, , noe avblomstret, Malvik, Sør-Trøndelag. Særegen orkidé som mangler klorofyll. "Planten mangler blader og har noen få ganske store blomster som er spesielle på den måten at leppa som hos de fleste orkidéer peker ned, her står oppover. Huldreblom har en østlig utbredelse i Norge og forekommer ganske sjelden fra Østfold til Finnmark. Arten er fredet og vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste. Huldreblom mangler fungerende klorofyll og kan ikke utføre fotosyntese, noe som gjør at plantene må skaffe karbohydrater på annen måte. Som de fleste orkidéer har huldreblom sopprot (mykorrhiza) og slik skaffer planten seg karbohydrater og andre næringsstoffer. Sopp-partneren produserer ikke karbohydratene, men skaffer disse fra koblinger til andre, grønne planter. Slik snylter huldreblom på grønne planter i nærheten via soppen. Siden huldreblom ikke driver opptak av vann og mineralnæring fra jorda, har plantene ikke røtter, men de har en korallforma jordstengel. Stengelen er 10-30 cm, bladløse, men det de har et par bladslirer. Stenglene er bleikt gulbrune og ofte noe rødlige i toppen. Hver plante har en enkelt fåblomstret klase av store, hengende blomster. Hos de fleste orkidéer er blomsterstengelen vridd 180 grader, slik at det som er opp i knopp kommer nederst i den modne blomsten. Huldreblom har ingen dreiing, dermed står blomsterleppa opp. Leppa er gjennomskinnelig hvit med rosa, opphøyde striper. Leppa står rett opp og er bøyd bakover slik at den berører den store poseforma nektarsporen. Blomsten produserer kun meget lite nektar. De resterende fem blomsterbladene er hvite og ganske smale. De peker nedover i blomsten. Huldreblom har én fungerende pollenknapp som er delt i to pæreforma pollinier. Blomsten avgir en søtlig, bananlignende lukt. Arten er vurdert til laveste truakategori, sårbar (VU) i Rødlista, og er freda i Norge. Arten er knytta til fuktige, skyggefulle og moserike steder i skog, trolig

Add to Cart Add to Lightbox Download
Filename
huldreblom_epipogium_aphyllum.jpg
Copyright
Bente Haarstad
Image Size
3103x4654 / 10.3MB
Contained in galleries
Orkideer i Norge
Huldreblom, Epipogium aphyllum, , noe avblomstret, Malvik, Sør-Trøndelag. Særegen orkidé som mangler klorofyll. "Planten mangler blader og har noen få ganske store blomster som er spesielle på den måten at leppa som hos de fleste orkidéer peker ned, her står oppover. Huldreblom har en østlig utbredelse i Norge og forekommer ganske sjelden fra Østfold til Finnmark. Arten er fredet og vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste. Huldreblom mangler fungerende klorofyll og kan ikke utføre fotosyntese, noe som gjør at plantene må skaffe karbohydrater på annen måte. Som de fleste orkidéer har huldreblom sopprot (mykorrhiza) og slik skaffer planten seg karbohydrater og andre næringsstoffer. Sopp-partneren produserer ikke karbohydratene, men skaffer disse fra koblinger til andre, grønne planter. Slik snylter huldreblom på grønne planter i nærheten via soppen. Siden huldreblom ikke driver opptak av vann og mineralnæring fra jorda, har plantene ikke røtter, men de har en korallforma jordstengel. Stengelen er 10-30 cm, bladløse, men det de har et par bladslirer. Stenglene er bleikt gulbrune og ofte noe rødlige i toppen. Hver plante har en enkelt fåblomstret klase av store, hengende blomster. Hos de fleste orkidéer er blomsterstengelen vridd 180 grader, slik at det som er opp i knopp kommer nederst i den modne blomsten. Huldreblom har ingen dreiing, dermed står blomsterleppa opp. Leppa er gjennomskinnelig hvit med rosa, opphøyde striper. Leppa står rett opp og er bøyd bakover slik at den berører den store poseforma nektarsporen. Blomsten produserer kun meget lite nektar. De resterende fem blomsterbladene er hvite og ganske smale. De peker nedover i blomsten. Huldreblom har én fungerende pollenknapp som er delt i to pæreforma pollinier. Blomsten avgir en søtlig, bananlignende lukt. Arten er vurdert til laveste truakategori, sårbar (VU) i Rødlista, og er freda i Norge. Arten er knytta til fuktige, skyggefulle og moserike steder i skog, trolig
Info