Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090. Hvem var det som gjemte skatten i steinrøysa ved Jo-Nilsagården i Græslia? Hva skjedde som gjorde at de 2 253 sølvmyntene aldri ble gravd opp igjen? Dette blir for alltid et ubesvart spørsmål, men teoriene er mange om skatten som ble funnet i Græslia under potetopptaking en høstdag i 1878.Græslifunnet var et myntfunn som ble gjort i 1878 i Græsli i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Funnet ble gravd frem i potetåkeren til bonde Arnt Kristoffersen på Utstuggu eller Jo-Nils-gården. 2 253 sølvmynter, noen sølvbiter og en fuglefigur i forgylt sølv, ble funnet. Årsaken til at gjenstandene ble gravd ned er ukjent, men det kan være at en reisende har gravd ned skatten. I 1080-åra var byggingen av Domkirken påbegynt, og kanskje sølvmyntene var tiltenkt kirka eller skulle smeltes om til sølvkisten som ble laget for Helgenkongen. Funnet var, da det ble funnet, det største enkeltfunn av mynter som er gjort i Norge fra middelalderen, og det er reist en minnestein på funnstedet. På begynnelsen av 1800-tallet observerte Gerhard Schøning , eller fikk høre om, flere gravhauger i Tydal. Dette tok han som tegn på gammel og tett bosetting. Jens Edvard Kraft førte disse forestillingene videre i sine topografiske beskrivelser fra 1831, og de ble gjentatt av Stuevold Hansen i hans Bygdefortellinger i 1873. I 1878 ble det så funnet et stort myntfunn i Græsli som forsterket troen på at det bodde stormenn i Tydal i middelalderen. Før funnet ble gjort hadde det ligget ei steinrøys på funnstedet. Myntene som ble funnet er vesentlig norske (2201 stk), fra tida til kong Harald Hardråde. Funnet innehold også 8 utenlandske, disse var tyske, engelske og danske. Myntkabinettet ved Oldsakssamlinga i Oslo overtok alle myntene fra funnet, mens finner og grunneier mott
Add to Cart Add to Lightbox Download