Hedalen stavkirke stammer trolig fra år 1163, og er med det den eldste stavkirken i Valdres. Den har fortsatt uvanlig mye middelalderinventar intakt, blant annet et relikvieskrin av tre med forgylt kobber fra år 1250. Av slike finnes det bare noen få i Norge. Det mest spesielle er kanskje en original Madonnaskulptur, datert i 1250. Hedalen stavkirke er en stavkirke i Sør-Aurdal kommune i Valdres. Kirken var opprinnelig en enskipet stavkirke, oppført en gang under siste halvdel av 1100-tallet. Årringsdatering viser at tømmeret ble hugget vinteren 1161–1163. Stavkirken er utvidet betydelig siden middelalderen, bare den vestre armen av korskirken er opprinnelig. Svalgangen er fremdeles intakt, men koret ble revet da korsarmene ble bygd til i 1699. Takrytteren med det høye spiret over krysset sto ferdig i 1740. Hedalen stavkirke ligger ved den gamle hovedveien gjennom Valdres, i dag en sidevei i en sidedal sør for europaveien gjennom Begnadalen. Den korsformete, tjærebredde kirken ligger lavt på kirkegården. På sørsiden skråner flaten mot utsikten og Vassfaret, dalføret over mot Hallingdal, en gang kjent for sin livskraftige bjørnestamme.
Til kirken knytter seg et sagn fra svartedaudens tid. I kirken er det bevart et gammelt bjørneskinn, og sagnet sier at noen jegere fant en bjørn sovende ved alteret i kirken og drepte den. Nasjonallaboratoriet for datering ved NTNU har datert skinnet til å stamme fra perioden 1270–1370. Hovedinngangen til kirken er i vest, der svalgangen har et skruv, et toetasjes framstikkende oppbygg. Utvendig har stavkirkedelen liggende panel, trolig middelaldersk, mens hjørnestavene er sponkledd. Selve stavkirken er ikke stor, den er en enkel, rektangulær stavbygning uten indre reisning. Skipet er om lag 5,3 meter bredt og 6,2 meter langt. Konstruksjonen er reist på en grunnstokkramme på steinfyllinger. Veggsvillrammen rir på de utstikkende endene av grunnstokkene og er også understøttet av en tørrmur. De fire hj�