Show Navigation
back to search results

Kullmile ved den gamle ferdselsvegen mellom Selbu og Tydal i Sør-Trøndelag. Vegen var i bruk som hovedveg mellom de to kommunene i Neadalen fra ca 1820 til ca 1860. En kullmile er et anlegg for fremstilling av trekull. Hensikten med å omgjøre ved til trekull er at man fjerner det meste av vannet i veden for å oppnå høyere temperatur ved videre forbrenning. Produksjon av trekull har foregått i flere tusen år, og har sammenheng med utvinning og bearbeiding av metaller (særlig jern). I Selbu kobber. Wikip: Reismile: Marken der milen skal bygges jevnes. Byggingen starter ved at det blir reist en stokk på høykant i midten av milen («kongen»). Denne stokken blir gjerne slått ned i marken, og stives av, slik at den står støtt. På siden av stokken blir det laget en sjakt vertikalt, som skal fungere for opptenning av milen og som midlertidig avtrekk. Fra denne stokken legges runde trestrangler radialt ut, nesten til kanten av milen. Over disse stranglene legges kløvet ved horisontalt, slik at det blir et luftrom under milen. Veden i denne grunnkonstruksjonen trenger ikke å være tørr.
Deretter starter stablingen av veden i selve milen. Veden reises på høykant med en liten helling inn mot «kongen». Nederst og nærmest kongen stables ekstra tørr granved, gjerne også med innslag av tyrived. Årsaken er at denne delen av milen skal fungere som brennkammer. Videre utover reises veden, hele tiden med helling mot midten av milen. Lengden på vedkubbene kan være fra ca. 1m til ca.2m, avhengig av størrelsen på milen. Den groveste veden legges midtveis mellom senter og kanten. Hellingen på milen er størst nærmest kanten, og ytterst er hellingen ca. 60°. Ytterst jevnes milen til med større og mindre vedkubber, slik av overflaten blir mest mulig jevn. Deretter dekkes milen med et lag granbar og gjerne lett torv, som skal fungere som en slags isolering. Til slutt dekkes til med et lag leirholdig jord. Dekklaget over milen skal i alt være ca. 20 cm. Ve

Add to Cart Add to Lightbox Download
Filename
P6170020.jpg
Copyright
Bente Haarstad
Image Size
4608x3456 / 2.4MB
Generelt natur Tydal Europe Hilmo Hilmo-marka Hilmo-markjen Jostein Sandvik leder i historielaget NGO Norden Norge Norway Scandinavia Selbu og Tydal historielag Skandinavia Sør-Trøndelag Tydal cultural heritage fall farger fjell fjellturer friluftsliv gamle ferdselsveger gamle ferdselsårer gamle veger gamle veier gamlevegen mellom Selbu og Tydal hiking in the Norwegian mountains historielaget historielaget på tur historiske kulturminner høyfjell høyfjellet høyfjellsnatur juni kullmile kulturarven kulturminner landscape landskap midtsommer mountain mountain landscape in Norway myr natur nature nordisk norsk norske landskap scandinavian tur med historielaget i Selbu og Tydal turfølge vandretur i fjellet våtmark wilderness
Contained in galleries
Gamle veger, Hilmo-Nekåbjørga
Kullmile ved den gamle ferdselsvegen mellom Selbu og Tydal i Sør-Trøndelag. Vegen var i bruk som hovedveg mellom de to kommunene i Neadalen fra ca 1820 til ca 1860. En kullmile er et anlegg for fremstilling av trekull. Hensikten med å omgjøre ved til trekull er at man fjerner det meste av vannet i veden for å oppnå høyere temperatur ved videre forbrenning. Produksjon av trekull har foregått i flere tusen år, og har sammenheng med utvinning og bearbeiding av metaller (særlig jern). I Selbu kobber. Wikip: Reismile: Marken der milen skal bygges jevnes. Byggingen starter ved at det blir reist en stokk på høykant i midten av milen («kongen»). Denne stokken blir gjerne slått ned i marken, og stives av, slik at den står støtt. På siden av stokken blir det laget en sjakt vertikalt, som skal fungere for opptenning av milen og som midlertidig avtrekk. Fra denne stokken legges runde trestrangler radialt ut, nesten til kanten av milen. Over disse stranglene legges kløvet ved horisontalt, slik at det blir et luftrom under milen. Veden i denne grunnkonstruksjonen trenger ikke å være tørr. <br />
Deretter starter stablingen av veden i selve milen. Veden reises på høykant med en liten helling inn mot «kongen». Nederst og nærmest kongen stables ekstra tørr granved, gjerne også med innslag av tyrived. Årsaken er at denne delen av milen skal fungere som brennkammer. Videre utover reises veden, hele tiden med helling mot midten av milen. Lengden på vedkubbene kan være fra ca. 1m til ca.2m, avhengig av størrelsen på milen. Den groveste veden legges midtveis mellom senter og kanten. Hellingen på milen er størst nærmest kanten, og ytterst er hellingen ca. 60°. Ytterst jevnes milen til med større og mindre vedkubber, slik av overflaten blir mest mulig jevn. Deretter dekkes milen med et lag granbar og gjerne lett torv, som skal fungere som en slags isolering. Til slutt dekkes til med et lag leirholdig jord. Dekklaget over milen skal i alt være ca. 20 cm. Ve
Prev Next
Info
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact