Hvelvet over oktogonens midtrom, med triforie- og klerestorieetasjene. Oktogonens midtrom med høyalteret. Altertavlen, tegnet av Christian Christie, er en gave fra kong Oscar 2. og skal minne om St. Olavs skrin, som sto her før reformasjonen. Erkebiskop Øystein var helt essensiell i driften av byggearbeidet. Han måtte forlate landet i 1180, men etter hans hjemkomst fra England i 1183 gikk han i gang med å reise oktogonen som rommet Olav den helliges skrin.
Det åttekantede høykoret regnes for å være et enestående byggverk i Europa: Et gravkor for en helgen og martyr, som samtidig er høykor i en katedral og bygget som en sentralkirke. Ingen middelaldersk del av Nidarosdomen er så godt bevart, men paradoksalt nok er heller ingen bygningsdel så ofte ombygget i løpet av middelalderen. Det at gravkoret ble holdt i god stand til alle tider, må oppfattes som et uttrykk for den interessen som samlet seg omkring St. Olavs grav.
Byggets åttekantede form har symbolske røtter tilbake til en antikk bygningstype, som på 300-tallet ble brukt i flere kirker reist av keiser Konstantin den store. Eksempler er blant annet Fødselskirken i Betlehem og katedralen i Antiokia, «Den gyldne Oktogon».
Åttekantformen inspirerte mange byggverk – den best kjente er Karl den Stores palasskirke i Aachen i Tyskland fra cirka år 800. Det er kanskje denne kirken som har vært inspirasjonen til oktogonen i Trondheim. Karl den store ble regnet som en hellig mann og ble i 1165 offisielt utropt til helgen. Det ligger en omfattende symbolikk i at denne helgenkongen, som ble betraktet som en kristen idealkonge, ble dyrket i en åttekantet kirke. Erkebiskop Øystein Erlendsson anså det kanskje som verdifullt å bygge opp noe av den samme symbolikken rundt St. Olav, etter sine reiser til Paris og Roma. (SNL)