Sel kirke, en korskirke fra 1742 i Sel kommune i Innlandet. Kirken står på Selsverket i bunnen av Gudbrandsdalen. Ttrolig den tredje kirken i Sel. Ved det store kirkesalget på 1720-tallet var det bygdefolket selv som kjøpt kirken, «Romundgård kirke» ble den kalt da. Den gamle kirken var i dårlig stand og bygdefolket ville reise en ny. Kirken er bygget med 10x10 alen i alle deler: Korsmidten, korsarmer og vegger. I 1932 kom det igjen kirke i Nord-Sel etter at hovedkirken ble flyttet til Selsverket i 1742.
Byggverket er i tømmer og har 250 plasser. I 1878 ble det satt opp nytt og særpreget gjerde av skiferheller innfelt i stolper av kleberstein. I Sel ble igangsatt store skiferbrudd fra rundt 1870. Da Gerhard Schønning besøkte Selsverket i 1775 noterte han at det var vanlig på utskårne trekors på gravene, men at det var blitt vanlig med utskårne gravminner av kleberstein. Akantusprydede gravstøtter av kleberstein ble vanlig i Nord-Gudbrandsdalen på slutten av 1700-tallet, skikken ble trolig innført av Jakob Klukstad og trolig videreført av Eistein Kjørn. I Vågå var det gode klebersteinsbrudd.
Kirken er omtalt i Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset.
Bygget ble forsøkt påtent natt til 19. mars 2020. En somalisk statsborger ble dagen etter pågrepet og siktet i saken, og for brannen i Dombås kirke en måned tidligere. Siktede oppga som motiv at han var sint fordi politiet ikke gjorde noe da en mann satte fyr på koranen. Altertavlen laget av Eistein Kjørn er rikt utskåret og malt, og laget på samme måte som tavlen i Lesja kirke. Dette er siste kjente verk etter Kjørn og har samme oppbygning som tavlen i Hegge kirke, men er langt rikere dekorert enn tavlen i Hegge. Kjørn laget også kongemonogrammet over kordøren og er noe enklere enn det Kjørn laget til Kvikne kirke. Altertavlen fikk ny maling i 1894. Døpefont, flere gamle bilder (det eldste fra 1677) og et gammelt røkelseskar ble flyttet med fra den forrige kirken. Døpefonten er