Lom stavkirke, i Oppland, i kommunesenteret Fossbergom. Kirken er viet til Jesu mor Maria, døperen Johannes og Hellig Olav. I middelalderen het den Mo kirke (Moa kirkja). Fra perioden 1170 til 1200. Kirken, som er en av de største stavkirkene i Norge, ble trolig bygget i slutten av 1100-årene. Et av de få, eller kanskje det eneste bevarte dragehoder fra middelalderen kommer fra Lom stavkirke. Det stod inntil 1950-årene på østgavlen av skipet, men ble da tatt ned og erstattet av en kopi. Det samme gjelder en mønekam med et kors på kortakets møne. Originalene ble sendt til Maihaugen, men er nå ført tilbake til bygda og utstilt i stavkirkeutstillingen i den gamle skolebygningen ved kirkebakken. Kirken har hevet midtrom. Skipet er båret av 20 staver. Opprinnelig reiste de seg slanke, fra gulv til kapitel. I skipet er det bare to mellomstaver som ikke er ført ned til gulvet. De utvendige svalganger og vestportalen er forsvunnet. Koret fikk flat himling og malt dekor 1608. Kirken ble utvidet 1634 mot vest med tilbygg i tømmer. 1663 utvidet til korskirke i reisverk av Werner Olsen; spiret ble bygd samme år. I kirken er det bevart en runeinnskrift fra ca. 1200. Til kirkens inventar hører et alterbilde fra 1669, korskranke fra 1793 og deler av prekestol fra 1669. Kirken ble restaurert 1933. I 1973 ble det foretatt en arkeologisk utgravning under kirken. Lom stavkirke er den norske kirken det er funnet flest mynter, til sammen 2 270 stykker, de fleste fra tiden mellem 1200 og 1300.[1] Det ble også funnet et runebrev med teksten Håvard sender Gudny Guds hilsning og sitt vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje. Runene er risset inn på en pinne på 1300-tallet, og utgjør Nordens eldste, kjente frierbrev. Den ene enden av pinnen bærer merker etter grus og stein, og var trolig nederste delen av Håvards vandrestav. Kirken er i bruk som menig
Add to Lightbox Download