Urnes stavkirke. Urnes stavkirke ved gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster i Sogn og Fjordane. Kirken er datert til rundt 1140, og selv om dateringen er usikker, er kirken regnet for å være den eldste eksisterende stavkirke i Norge, men det er spor etter eldre kirker på samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere, og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den er også arktitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene. UNESCO trekker fram at kirken er et enestående eksempel på tradisjonell skandinavisk trearkitektur, at den representerer tømmerbyggingstradisjonen som spredte seg over hele Vest-Europa under middelalderen, samt at den inneholder gjenbrukte dekorative deler og bygningselementer fra en annen stavkirke bygd om lag hundre år tidligere. Stavkirken eies av Fortidsminneforeningen og brukes ved enkelte anledninger til kirkelige handlinger. C-14-dateringer av tre prøver tatt i 1974 er utført i Trondheim. Prøvene ga alderen til 995 ± 75 år, 850 ± 150 år og 965 ± 75 år før 1950 (såkalt før BP). Disse prøvene tilsier en stor sannsynlighet for at minst en av prøvene er eldre enn år 1000. Det er også gjort flere årringsdateringer (dendrokronologi): Den eldste daterte tømmerstokken i kirken begynte å vokse i 765. Det var to bjelker i kirken som ikke var i bruk, men var lagret i kirken. Der var det årringer fra 946 til 950. Deler av kirken, inkludert nordveggen med sine utskjæringer, besto av gjenbrukt materiale. Den eldste delene har tømmer felt i 1069 eller 1070. Noe av tømmeret som er brukt til å bygge
Add to Cart Add to Lightbox Download