Show Navigation
back to search results

Bilde fra Selbu bygdemuseum av to kvinner som strikker mens de går. I Selbu strikket begge kjønn. Strikkinga ga en kjærkommen, for ikke å si, nødvendig ekstrainntekt. Flere karer strikket sine egne genesere og jakker. Hver ledig stund ble benyttet til strikking blant de aller ivrigste. Folk strikket hvor man gikk og sto, mens man holdt på med andre gjøremål. De fleste strikket mens de gikk på butikken, eller når de var gjetere på setra. Ifølge Birgitta Odén fra Sverresborg Folkemuseum så regnet man med at en strømpe ble ferdfig etter ca. 15 kilometers gange, vel og merke i bedagelig tempo. Selbu Husflidsentral ble opprettet i 1934, og kom i drift i 1935. Da ble det mer fart i omsetningen av strikkevarer. Husflidsentralen drev opplæring og varekontroll, og organiserte omsetningen av husflidvarer fra bygda. Tidligere hadde mange lokale handelsforeninger tatt imot strikkevarer i bytte mot mat og andre nødvendige varer. Med husfliden ble det bedre kvalitetssikring, men mange butikker fortsatte å ta imot selbustrikk for videresalg. Utover 1960-tallet økte etterspørselen. Selbustrikkingen ble også eksportert. Disponent Jørgen S. Hamre til Arbeider-Avisa 6. mars 1968: "Vi får levert alt vi makter. I alt har en 260 strikkere som lager bare genere og kufter (i tillegg til vottestrikkerne). Alle strikker omlag en genser i uken, slik at det fra husflidsentralen blir sendt ut 250 gensere hver uke. De fleste blir eksportert." (Jul i Neadalen 2015)

Add to Cart Add to Lightbox Download
Filename
strikkere_selbu_gaar.jpg
Copyright
Bente Haarstad
Image Size
1327x1145 / 1.6MB
Contained in galleries
selbustrikk - knitting - wool
Bilde fra Selbu bygdemuseum av to kvinner som strikker mens de går. I Selbu strikket begge kjønn. Strikkinga ga en kjærkommen, for ikke å si, nødvendig ekstrainntekt. Flere karer strikket sine egne genesere og jakker. Hver ledig stund ble benyttet til strikking blant de aller ivrigste. Folk strikket hvor man gikk og sto, mens man holdt på med andre gjøremål. De fleste strikket mens de gikk på butikken, eller når de var gjetere på setra. Ifølge Birgitta Odén fra Sverresborg Folkemuseum så regnet man med at en strømpe ble ferdfig etter ca. 15 kilometers gange, vel og merke i bedagelig tempo. Selbu Husflidsentral ble opprettet i 1934, og kom i drift i 1935. Da ble det mer fart i omsetningen av strikkevarer. Husflidsentralen drev opplæring og varekontroll, og organiserte omsetningen av husflidvarer fra bygda. Tidligere hadde mange lokale handelsforeninger tatt imot strikkevarer i bytte mot mat og andre nødvendige varer. Med husfliden ble det bedre kvalitetssikring, men mange butikker fortsatte å ta imot selbustrikk for videresalg. Utover 1960-tallet økte etterspørselen. Selbustrikkingen ble også eksportert. Disponent Jørgen S. Hamre til Arbeider-Avisa 6. mars 1968: "Vi får levert alt vi makter. I alt har en 260 strikkere som lager bare genere og kufter (i tillegg til vottestrikkerne). Alle strikker omlag en genser i uken, slik at det fra husflidsentralen blir sendt ut 250 gensere hver uke. De fleste blir eksportert." (Jul i Neadalen 2015)
Info