Søndagsgudstjeneste i Steinkjer kirke. Kirken, også kalt Weidemanns-katedralen fordi kirkens 11 glassmalerier er laget av den kjente kunstneren Jakob Weidemann, sto ferdig i 1965, tegnet av arkitekten Olav S. Platou. Den blendahvite bygningen består av et frittstående klokketårn og en basilika med to sideskip. Taket på basilikaen er gjemt bak en skjermfasade, selve hovedfasaden. Den er en enkel vegg, med vannrette og loddrette linjer som rammer inn rektangulære nisjer. Fasaden er uten viduer, bortsett fra de smale vinduene som flankerer hoveddøra. Enkel og streng symmetri gjør kirken lite prangende – en kirke som skapt for sosialdemokratiet. Om vi ser bort ifra korset og kongevåpenet er det lite som viser at dette er en kirkebygning. Kirken i Steinkjer er et vakkert eksempel på modernistisk kirkearkitektur. Den ble bygget som en flerbrukskirke. I tillegg til hovedrommet, har kirken en forsamlingssal tilknyttet garderobe, og kontorer. Overalt i den store bygningen er det som om tiden har stått stille, alt står stort sett som da kirken ble bygget.
Den 2. august 1865 ble den første Steinkjer kirke, på Torget, innviet av biskop Andreas Grimelund. Kirka var en enkel og nøktern langskipskirke i rød murstein uten utvendig puss.
Den 15. august 1900 brøt det ut brann på Sørsia i Steinkjer. Store deler av bydelen ble ødelagt, inklusive kirka. Arkitekt var Georg Andreas Bull fra Kristiania. Hans viktigste bygg i Oslo er Vest- og Østbanestasjonene fra henholdsvis 1872 og 1878−1882. Som arkitekt for statsjernbanene 1863−1872 tegnet han ca. 60 stasjoner i sveitserstil, bl.a. denfredede Krøderen stasjon fra 1872.
Homansbyen var i samtiden, og er fortsatt, Bulls mest anerkjente og omtalte arbeid. I 1900 ble det vedtatt å restaurere den gamle kirka. I praksis innebar dette å reise en ny kirke på de gamle murene. En del av de gamle veggene ble brukt, mens langveggenes midtparti ble endret slik at den nye kirka ble en slags korskirke. Den nye kirka