Daniel Mortenssons vintergamme, gåetie, trolig fra sent på 1800-tallet. Sto ved Elgå ved Femunden, Hedmark. Gjenreist på Sverresborg 1934.
Denne gamma har stått helt sør i det tradisjonelle leveområdet til sørsamene. Den har to rom. Gangen har en avrundet takkonstruksjon i likhet med de nordsamiske gammene. Gammene har en luftekanal nederst i veggen motsatt døra. Denne kanalen ble brukt til å regulere trekken, så røyken fra bålet gikk opp og ut. Dermed ble det rimelig røykfritt inne. Jordgulvet ble dekket med bjørkeris, og oppå lå det reinskinn. Mellom døra og bålet var gulvet udekket.
Vintergamma ble bygget av Daniel Mortensson var en av initiativtakerne til det samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Mortensson døde på Røros i 1924. Museet har også en njælla, trolig fra 1800-tallet. Sto ved Langvatnet i Verrafjellene, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1933, og er eet samisk stabbur som vanligvis står på ett bein, og buvrie, trolig fra 1800-tallet. Sto i Bjørneheia i Vetterhusbotn, Ytre Namdal, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1935. som er et samisk stabbur vanligvis på fire bein. Begge deler for at dyr ikke skal komme til. mens Samisk byggeskikk og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok.
Mortensson gikk på lærerskolen i Østersund og ble ansatt som "lappkateket". Han var også reinsame og hadde dyrene sine i samme distrikt som foreldrene. Men beiteområdene var ikke tilstrekkelige, og da et beitedistrikt mellom Verdal og Meråker ble ledig, flyttet han dit med kona. Etter noen år ble de norske statsborgere. Kona døde i 1899, og han giftet seg