Torpo kirke (Torpo kyrkje) er en langkirke fra 1880 i Ål kommune, Hallingdal i Buskerud, Viken.
Byggverket er i tre og har 200 plasser. Ligger rett ved Torpo stavkirke. Norges kirker: «I gamle tid laae Hallingdahl under Stavanger Bispestol, da var Torpe Hoved Kirken i Aals prestegield og Hemsedahl som nu ligger til Næs et Annex derunder» heter det i Herslebs Journal 1733. Et par aktstykker fra middelalderen tyder på at Torpo har hatt rang fremfor de andre kirker i Hallingdal. Av et diplom fra 1310 (DN IV85) fremgår det at «sira Biarnar a Thorpom» i egenskap av korsbror i Stavanger satte kommunens segl under et testamente. På denne tid har presten i Torpo vært kannik knyttet til domkapitlet i Stavanger mens en vikarius antagelig styrte kallet. I de pavelige nuntiers regnskaper for 1327—28 heter det at skatteoppkreverne hadde hjelp av «prepositus de Thorpom», hvilket tyder på at prosten hadde tilhold i Torpo på den tiden. Etter reformasjonen har Torpo vært anneks til Ål.
Ved kirkesalget 1723 ble kirken kjøpt av sogneprest Jacob Stockfleth. Hans to ettermenn i kallet, først Niels Ribe og derpå Hans Quam, overtok kirken etter ham. Senere var kirken mest eiet av bygdefolk. De to siste eiere, Inga Pleym og Birgit Tufte, solgte kirken til kommunen 1875.
En ny kirke ble bygget nord for den gamle 1880, og senere har de to kirker stått side om side på kirkegården. Nå går hovedveien gjennom dalen langs nordsiden av kirkegården, men tidligere gikk den langs kirkegårdens sydside, gjennom tunet på Nubgard, som tidligere het Torpo og var prestegård. I nordvestre hjørne av tunet lå kirkestuen, en enetasjes tømmerbygning, som senere er flyttet. Fra tunet var det port i kirkegårdsmuren, som er mannshøy og tjener som forstøtningsmur for det oppfylte terreng i kirkegårdens søndre del.
Nord for den gamle kirken sto støpulen, som ble revet 1880 for å gi plass til den nye kirken. Under dens gulv i sydvestre del av skipet er det grunnmurrester so