Show Navigation
back to search results

Stein Are Karlsen fra Stjørdal og Christianateen Artellerie Compagnie anno 1718 (i beige uniform), og Svein Karlsen, tidligere miljødirektør i Nord-Trøndelag, i en kopi av en norsk uniform anno 1718. Det vil si med rød jakke. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719.Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl) er betegnelsen på soldatene til den svenske kongen Karl XII. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene i Flora øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal, det sies at da de forlot Flora, hadde de satt gården Flakne i full brann. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på g

Add to Cart Add to Lightbox Download
Filename
uniformer_karlsen_karlsen.jpg
Copyright
Bente Haarstad
Image Size
5434x3623 / 2.6MB
Contained in galleries
Karolinerhistorien - Jämt-Trønderske historiedager 2018
Stein Are Karlsen fra Stjørdal og Christianateen Artellerie Compagnie anno 1718 (i beige uniform), og Svein Karlsen, tidligere miljødirektør i Nord-Trøndelag, i en kopi av en norsk uniform anno 1718. Det vil si med rød jakke. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl, svensk Karolinerna) betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718, herunder den svenske arméen ledet av Carl Gustaf Armfeldt som ble overrumplet av uvær i Tydalsfjellene i januar 1719.Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl) er betegnelsen på soldatene til den svenske kongen Karl XII. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble krøplinger for resten av livet. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene i Flora øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal, det sies at da de forlot Flora, hadde de satt gården Flakne i full brann. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på g
Info