Folldalstromma - Frøyningsfjelltromma

Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland. Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.» I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wiki)

Add to Cart Add to Lightbox Download

Filename: froyningsfjelltromma_tyskland-3.jpg
Copyright: Bente Haarstad
Image Size: 3321x4982 / 2.8MB; 100-årsfeiring for det første samiske landmøtet Centennial Week in Trondheim European Frøyningsfjelltromma Heevehtimmievåhkoe Tråantesne Meininger Museum Thüringen NTNU Norden Nordic Norge Norway Saepmie Skandinavia Sápmi Sør-Trøndelag Sørsamisk Tråante Tråante 2017 Tråante2017 Trøndelag Tyskland Vitenskapsmuseet cultural heritage det samiske 100-årsjubileet duodji exhibitions gievrie goavddis gobdis guddom history history of the Sámi people of the North håndverk indigenous indigenous people jubileumsuka i Trondheim jublileumsutstillinger under Tråante meavrresgárri museer museum native nordisk norsk norwegian pre-Christian reindeer herders reindeer husbandry reindrift religion runebomme samefolkets historie sametromme samisk samisk historie samisk hundreårsjubileum samisk håndverk samisk kultur samiske tradisjoner scandinavian shaman drum sjamantromme skandinavisk the South Sámi people the Sámi people the indigenous people of Northern Europe the indigenous people of Scandinavia tradisjoner traditional trolltrommer trommer trommeskinn urbefolkning urfolk utstillinger
Contained in galleries: The Shaman Sami drum - Sjamantrommer, Shaman Sami drums - Sjamantrommer

Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland. Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.» I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wiki)