In memoriam, minnetavle for de norske kongene som er gravlagt i Nidarosdomen. Bak er glassmalerier av Sankta Maria, Jesu' mor, og Sankta Anna. Fra tverrskipet. Flere kongelige personer er gravlagt i Nidarosdomen. I denne kirka fikk kongeslekta med få unntak sine graver. Skrinet med legemet til Olav Haraldsson stod over høyalteret. Flere ble fraktet over lange avstander; Magnus II Haraldsson fra Danmark, Olav Kyrre fra Båhuslen og Harald Hardråde fra England (Gravlagt i Mariakirken).
De andre kongelige som er gravlagt her er Magnus Haraldsson, Håkon Magnusson, Olav Magnusson, Øystein Magnusson, Håkon Herdebrei, Cecilia Sigurdsdottir og ektemaken Bård Guttormsson, Guttorm Sigurdsson, Inge Bårdsson og Skule Bårdsson.
Da Sverre-dynastiet kom til makten på slutten av 1100-tallet ble bergen domkirke gravkirke for kongefamilien. Den siste kongelige gravlegging i Nidarosdomen skjedde i 1240 med hertug Skule Bårdsson, svigerfar til Håkon Håkonsson. Etter at Håkon 5. Magnusson ble konge i 1299 ble Mariakirken i kongsgården i Oslo bygd ut for å bli kongelig gravkirke.
Nidarosdomen var ikke sognekirke i middelalderen, slik at ingen lekfolk ble gravlagt her.
I tillegg til de kongelige har biskoper og andre geistelige som var knyttet til kirken fått sine graver her. Ena av disse var erkebiskop Øystein Erlendsson.
Flere av de viktigste aristokratiske slektene i Norge hadde også sine gravsteder i kirken. Baron Bjarne Erlingsson til Bjarkøy ble gravlagt i Nidarosdomen i 1313. De geistelige måtte også betale for sine gravseder inne i kirka. Erkebiskop Arne Vade ga i 1349 hele den store gården By på Byneset til domkirken for å få grav inne i koret.
Etter brannen i 1531 ble synlige spor etter konge- og erkebispegraver slettet ved opprydding etter denne brannen.
Mot slutten av 1700-tallet oppstod det en reaksjon mot praksisen med å gravlegge folk inne i kirkene. Årsakene var både teolegisk og estetisk. I 1805 kom en kongelig forordning som satte et