Midtaksen på Vestfronten domineres av Kristus, som jo Nidarosdomen er viet til. Den representerer stammen i et tre, og rekkene med skulpturer skal være greinene på treet. Nederst i midtaksen er en skulpturgruppe med motiv fra korsfestelsen – den korsfestede Kristus, modellert av Wilhelm Rasmussen. Over rosevinduet finner vi et relieff med samme tema som motivet i vinduet, dommedag – den dømmende Kristus. Relieffet er utformet av Stinius Fredriksen. Øverst på vestfrontens gavl er det er relieff med Kristus i triumf – den forklarende Kristus, utformet av Kristofer Leirdal. Om disse skriver Danbolt i sitt verk om Nidarosdomen: Korsfestelsen representerer frelsens mulighet. I dommedag blir det klart hvordan denne muligheten er benyttet. Og 'Kristus i triumf' skal gi oss et glimt av den himmel som utgjør virkeliggjørelsen av frelsens mulighet. Slik er det Trosbekjennelsens annen artikkel, Kristusdelen, som her er risset opp.»Jesus på korset, den korsfestede Kristus. Vestfronten på Nidarosdomen. Under Olavsfestdagene får skulpturen av apostelen Jakob (t.v.), Sankt Jakob en krans (i likhet med Olav den hellige), fordi han er pilegrimenes skytshelgen. Dvs. på St. Jakobs minnedag 25. juli. Apostelen Jakob (antatt død år 44), var en av Jesutolv apostler og tradisjonelt betraktet som den første apostelen som ble martyr. Han var sønn av Sebedeus og Salome og bror til Johannes. Han er også blitt kalt for Jakob den store eller Jakob den eldre for å skille ham fra apostelen Jakob, sønn av Alfeus og Jakob, Jesu bror, også kalt for Jakob den rettferdige. Apostelen Jakob er skytshelgen av Spania og er således ofte identifisert som Santiago, et spansk navn avledet fra spanske santo, «hellig», og Yago, en gammel spansk form av det bibelske navnet Jakob. Navnet Jakob kommer enten fra et hebraisk rotord עקב ʿqb i betydningen «å følge, å være tilbake», men også «erstatte, overliste, angripe», eller fra ordet for «hæl», עֲקֵב ʿaqeb, «de
Add to Cart Add to Lightbox Download