Show Navigation
back to search results

Røros kirke, eller Bergstadens Ziir er en langstrakt åttekantet kirke[1] fra 1784 i Røros kommune i Sør-Trøndelag fylke. Den ligger øverst i Kjerkgata i Røros og er sognekirke i Røros sogn i Gauldal prosti, Nidaros bispedømme.
Dette er Norges femte største kirkebygg og regnes blant de ti viktigste kirkebyggene i landet etter reformasjonen og et av landets viktigste kulturminner. Over inngangsdøra til kirken står det: «Til Guds Ære og Bergstadens Ziir». Ziir betyr pryd, og denne betegnelsen har følgelig gitt kirken dets tilnavn. Kirken ble innviet 15. august 1784.[3] Det er usikkert hvem som sto for utforming av bygget. Murmester Peter Leonard Neumann, direktør Peder Hiorth og byggmester Peder Ellingsen medvirket på ulike måter. Blant de som var med i arbeidsstokken finner man blant annet Svend Aspaas som arbeidsformann.
Røros Kobberverk bekostet kirken, og verkets merke, kobbersymbolet over bergjern og feisel, ble satt på tre av sidene på tårnveggen. Det kan bemerkes at gruveredskapene er lagt feil - skaftet til hammeren (bergjernet) peker mot venstre, mens en bergmann normalt ville holdt dette i høyre hånd og feiselen i venstre (hammeren slås på feiselen). Kirken tilhørte kobberverkets «partisipanter» til 1865. Kirken har gallerier med lukkede sittplasser (pulpiturer) skjermet gardin mot resten kirkerommet.
Den hvitkalkede steinkirken hever seg over alle andre bygg på Røros. Den har omkring 1600 sitteplasser. Den største kirkeklokken er støpt i Amsterdam i 1730 og veier 900 kg. Kirken har 3 klokker og 2 orgler, det eldste orgelet fra omkring 1700. Bygget avviket fra tradisjonen ved at hovedinngangen er orientert mot sørøst mens kor med alter er i nordvestlig ende. I andre enden av kirkegården står Røros kapell, en rund stenbygning som brukes både som gravkapell og til konserter og gudstjenester. På Røros kirkegård er forfatteren Johan Falkberget gravlagt.
Stephan Tschudi-Madsen skriver at kirken har en ren og stram stil

Add to Cart Add to Lightbox Download
Filename
bergstadens_ziir_roros.jpg
Copyright
Bente Haarstad
Image Size
5616x3744 / 2.2MB
www.bentehaarstad.no
Contained in galleries
Kirker i Trøndelag - Churches
Røros kirke, eller Bergstadens Ziir er en langstrakt åttekantet kirke[1] fra 1784 i Røros kommune i Sør-Trøndelag fylke. Den ligger øverst i Kjerkgata i Røros og er sognekirke i Røros sogn i Gauldal prosti, Nidaros bispedømme.<br /> Dette er Norges femte største kirkebygg og regnes blant de ti viktigste kirkebyggene i landet etter reformasjonen og et av landets viktigste kulturminner. Over inngangsdøra til kirken står det: «Til Guds Ære og Bergstadens Ziir». Ziir betyr pryd, og denne betegnelsen har følgelig gitt kirken dets tilnavn. Kirken ble innviet 15. august 1784.[3] Det er usikkert hvem som sto for utforming av bygget. Murmester Peter Leonard Neumann, direktør Peder Hiorth og byggmester Peder Ellingsen medvirket på ulike måter. Blant de som var med i arbeidsstokken finner man blant annet Svend Aspaas som arbeidsformann. <br /> Røros Kobberverk bekostet kirken, og verkets merke, kobbersymbolet over bergjern og feisel, ble satt på tre av sidene på tårnveggen. Det kan bemerkes at gruveredskapene er lagt feil - skaftet til hammeren (bergjernet) peker mot venstre, mens en bergmann normalt ville holdt dette i høyre hånd og feiselen i venstre (hammeren slås på feiselen). Kirken tilhørte kobberverkets «partisipanter» til 1865. Kirken har gallerier med lukkede sittplasser (pulpiturer) skjermet gardin mot resten kirkerommet. <br /> Den hvitkalkede steinkirken hever seg over alle andre bygg på Røros. Den har omkring 1600 sitteplasser. Den største kirkeklokken er støpt i Amsterdam i 1730 og veier 900 kg. Kirken har 3 klokker og 2 orgler, det eldste orgelet fra omkring 1700. Bygget avviket fra tradisjonen ved at hovedinngangen er orientert mot sørøst mens kor med alter er i nordvestlig ende. I andre enden av kirkegården står Røros kapell, en rund stenbygning som brukes både som gravkapell og til konserter og gudstjenester. På Røros kirkegård er forfatteren Johan Falkberget gravlagt. <br /> Stephan Tschudi-Madsen skriver at kirken har en ren og stram stil
Info