Døpefont
1722, furu. Profilert, åttekantet kum med utspart, rundt hull for dåpsfat. Kummen bæres av en engel i friskulptur. Engelens vinger bærer kummen. Engelen står på en kvadratisk, profilert fotplate. Fonten var i 1925 “helt overmalt med hvitt, men har underliggende rokokofarver hvorav mønjerødt og totenkopf paa kjortel og kappe, blaat paa vingene og en blaa kant paa skaalpartiet og plinten. Figurens haar er sortmalt” (Erdmanns rapport). Disse fargene er senere fremkalt (1956).
Over fonten henger en åttekantet himling (et opprinnelig fontelokk?) i en snodd, rettvinklet jernstang som er festet til nordmuren. Selve himlingen er flat, men åtte bøyler i form av s-formede ranker i gjennombrutt arbeid støtter en balusterformet midtstang som danner oppheng for himlingen. Under himlingen henger en liten due. Himlingen er staffert som fonten. Det opplyses i kirkeregnskapet at fonten ble skjenket kirken sammen med dåpsfatet “af Hr. Capitein Busch tillige med de andre Skibsofficerer paa det Østindiske Skib, Anna Sophia Ao 1722”. (https://norgeskirker.no/wiki/Moster_gamle_kirke
Wikip: Moster gamle kirke er en steinkirke fra første halvdel av 1100-tallet[1] og ligger i Mosterhamn på øya Moster i Bømlo kommune. Kirken er en viktig del av norsk kirkehistorie. Snorre forteller at Olav Tryggvason lot bygge en kirke her i 995.
Olav den hellige holdt et ting på Moster rundt 1024, der den eldste kristenretten i Norge ble innført. Moster kirke er regnet som en av de eldste i landet. Kirken har kvadratisk kor og rektangulært skip og med en inngang i vestre vegg i skipet og en i søndre vegg i koret. Murene er oppført i minst tre omganger. Takverket ble skiftet ut på 1700-tallet. Kirken er hovedsakelig bygd av kleberstein. Klebersteinen ble sannsynligvis hentet lokalt fra klebersteinsbruddet ved gården Urda på Lykling. Fortidsminneforeningen: Moster gamle kyrkje er eit av dei enklaste kyrkjebygga i landet, og står på historiske Moster. Snor