Jesus og lammet, utsmykning av prekestolen, Markabygda kirke. Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken. Den åttekantede prekestolen har kristusbilder i fyllingene snarere enn evangelistbilder, som er vanligere. Et av de kjæreste og mest kjente bildene Jesus bruker om seg selv, er bildet med sauene og hyrden. Mennesket er som lammet eller sauen, mens Jesus som den gode hyrde bærer oss. Og, nettopp denne bildebruken fungerte godt i Jesu samtid. Så godt som alle kjente til jordbruk og dyrehold. Sauer var en normal del av samfunnslivet. Derfor kommuniserte slike lignelser ypperlig. I kapittel 10 hos Johannes snakker Jesus om sauer og hyrden, om døren inn til sauene samt om vaktmenn, leiekarer og røvere. Selv maler han ut og forklarer dette bildet ved å si at han selv både er døren inn til sauene, men også den gode hyrde.
«11 Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. 12 Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre. 13 For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene. 14 Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15 likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene. 16 Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde. 17 Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. 18 Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette budet fikk jeg av min Far.» (Johannes 10,11-18). To ganger i dette tekstavsnittet bruker Jesus uttrykket: «Jeg er den gode hyrde». (v.11 og 14). Han sammenlikner seg selv med gjeteren, hyrden.