"Velsignet skal du være i din Indgang og Velsignet skal du være i din Udgang! 5 Mos. 28.6"
Står det over den indre inngangen i Vår Frue kirke. Dvs. den store åpningen mellom tårnhallen og skipet.
Denne ble i 1906 dekket med en vegg i nyrokokko, flankert av to legemsstore og uvanlig yppige kvinnefigurer, som representerer dydene Caritas (kjærligheten) og Spes (håpet), som forøvrig også er representert på altertavlen i en noe annen påkledning. Figurene er laget av en begavet, men ukjent kunstner på slutten av 1700-tallet, og var opprinnelig plassert ved Thomas Angells gravmonument i Nidarosdomen.
Inne i tårnfoten kan fortsatt Christian Vs monogram og årstallet 1686 ses på den gamle vestveggen, over nyrokokkoveggen som ble satt opp i 1906. (dvs rett over og utenfor bildekanten) De eldste delene av Vår Frue kirke i Trondheim utgjør den tredje største bevarte middelalderkirken i Norge. Vår Frue kirke er en middelalderkirke i stein. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger i sentrum, mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirke var en av byens ni katolske sognekirker i middelalderen, og er nevnt som dette første gang i 1280. Vi vet ellers lite om i kirken i middelalderen, utover at den mottok rike gaver i form av jordegods. I Aslak Bolts jordebok fra 1431/32 er den oppført som eier av gårdene Nardo, Tempervollen i Bymarka og Skårvoll på Støren. Vår Frue kirke var sognekirke for godt over halvparten av befolkningen i Trondheim
Kirken strøk med i den store bybrannen i 1531, sammen med Nidarosdomen og resten av byen. Vår Frue kirke ble fullstendig gje