Stangvik kirke (Stangvik kyrkje) er en langkirke fra 1896 i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Indre Nordmøre prosti i Møre bispedømme. Byggverket er i tre og har 570 plasser. Kirken fikk orgel i 1910 og dette ble skiftet ut i 1980. Den ble pusset opp i 1969. Kirken har god akustikk og gode instrumenter, og brukes derfor som konsertlokale. Blant annet har Juleoratoriet av J. S. Bach blitt fremført. Prestegården som ble gjenoppbygget etter den store brannen i 1783 er fortsatt i bruk og er en av de eldste på Nordmøre. Prestegården fikk nytt fjøs og låve i 1922 og hovedbygningen ble restaurert i 1930. Til 1704 hørte Halsa, Surnadal, Rindal og deler av Tingvoll og Sunndal til Stangvik prestegjeld. Trondhjems reformats 1589 nevner de seks kirkene i «Stangvigs Gjeld». Sognepresten hadde da ansvar for seks kirker i ett av landets største og rikeste kall. Surnadal ble eget prestegjeld i 1704, og på Øye i Surnadal hadde kapellanen egen prestegård fra 1600. På Søyset ved Kvanne heter et sted Kyrkjevollen og lokalt sagn forteller at det en gang sto en kirke der i nærheten av gravrøysene. I Aslak Bolts jordebok fra 1432 er Stangvik, Tingvoll, Kvernes og Sunndal nevnt som faste overnattingsplasser for biskopen og var trolig de fire sentrale kirkene på Nordmøre. Hans Hyldbakk antar at Stangvik lå sentralt til den gangen fjorden var den viktigste ferdselsveien. Kirkeveien kunne være lang og det ble ofte brukt egne kirkebåter med syv par årer og plass til opptil 30 personer. Kirken og prestegarden brant ned i 1783 etter lynnedslag og sterk vind. Prestegården besto i 1704 bl.a. av flere bolighus, låve, to fjøs, tre stabbur og naust. Kirken som brant var «meget gammel», bygget av «Staver og Stolper», hadde en del «rare og store Ornamenter» og hadde tre store klokker hvorav den største veide 400 kg og var vidgjeten. Alt brant opp, også kirkebøkene, og en person omkom. Gerhard Schøning besøk
Add to Cart Add to Lightbox Download