Middelalderkirken i Steigen fra ca 1250. Steigen kirke er en gammel steinkirke i Steigen kommune og sogn i Salten prosti, Nordland. Dens eldste deler er bygget rundt 1200–1300.
I årenes løp har kirken vært gjenstand for ulike reparasjoner som følge av brann og uvær. På 1600-tallet blåste kirketaket av tre ganger, og i 1657 slo lynet ned og kirken og inventar ble ille tilredt. «Stegens Kirche er aff Torden og Liunild antænt st. Lucia nat og gandske opbrændt med alle sine ornamenter; och bahre forbrændte muhr igjenstod». Rester etter noe av det gamle inventaret er bevart på Tromsø Museum.
I 1869 ble påbyggingsarbeidet av Steigen kirke fullført. Halvparten av den gamle steinkirkens murer ble beholdt som kor, og nytt stort kirkeskip ble bygd. Dette var i pietismens tid, så mesteparten av gammelt inventar og historiske materialer som fantes i den gamle kirken ble kastet ut, og nytt inventar ble forært kirken mot slutten av 1800-tallet. Noen få av gjenstandene fra den gamle kirken ble likevel bevart, bl.a. en lysekrone i messing fra 1684.
I 1963–65 ble Steigen kirke restaurert på nytt og fikk tilbake sitt middelalderpreg. Blant annet ble det bygget nytt tårn, og veggene ble kalket innvendig. De eldste delene av Steigen kirke stammer fra middelalderen og er i tidliggotisk stil. Opprinnelig var kirken rektangulær og målte 23 m x 11,4 m utvendig. I 1868–69 ble den vestre halvdelen revet, og den østre delen ble tatt i bruk som kor. Nær vestenden av skipets møne fikk kirken en takrytter som typisk nok for denne perioden var preget av nygotikk. Dette brøt litt med det middelalderpreget man forventer av en gammel kirke, og i 1961–1965 ble kirken endret på nytt. Den fikk da et steintårn i vest (av betong, men forblendet med naturstein) og mer middelalderpreg. Kirken ble gjeninnviet den 14. november 1965.
Steigen kirke er altså en langkirke i stein. Orienteringen er fra nordvest til sørøst, og tårnet er i førstnevnte ende, mens middela