Show Navigation
Tydal photo collections All Galleries
Add to Cart Download

Tydal museum

36 images Created 17 Nov 2017

Loading ()...

  • Karolinerutstillingen, Tydal museum. Fra karolinernes, ledet av general Armfeldt, hærtog i Trøndelag.
    karolinerutstillingen_tydal.jpg
  • Åklær fra Tydal, mønstrene  og teknikken Hilmo-åkleet er mest kjent, og unik.  Tydal museum fra 1990 omfatter ulike temautstillinger. Bl.a. Karolinerutstilling: <br />
Tydal er kjent for den tragiske slutten for Carl Gustaf Armfeldts karolinere. Utstillinga er illustrert med tekster. Her finnes kanonkuler, sverd og diverse feltutstyr som skriver seg fra Karolinertida. Med kart og skisser kan man følge felttoget fra de startet opp i Duved 18. august i 1718. Hæren gikk gjennom mange av trøndelags-kommunene før de ved juletider 1718 tok fatt på retretten tilbake over tydalsfjella, med kurs for Handöl i Sverige. Over 3 000 soldater frøs i hjel i storm og kulde. Gamle ferdselsveier: <br />
Kommunikasjon har til alle tider vært en sentral og nødvendig del av tilværelsen. Utstillinga viser gjenstander knyttet til samferdsel, bilder og tekster der bygdeveien svinger seg gjennom gårdstun, over smale bruer og tette bjørkelier. Fra Skardøra i øst, som viktig ferdselsåre til og fra Sverige, nedover dalen til nabokommunen Selbu i vest.<br />
Åkleutstilling: <br />
Tydal er godt kjent for sin vakre og varierte dobbelvev. Museet har ei utstilling om Berit Hilmo (1766–1859), «Åkle-Berit» som hun også ble kalt, er framholdt som en av Norges store bygdekunstnere, men det har også levd andre flinke veversker i Tydal. Utstillinga omfatter rundt 30 åklær i forskjellige mønstre, materialer og størrelser.<br />
Og ellers gjenstander fra dagliglivet i Tydal. Mye fra 1800-tallet og frem til etter siste verdenskrig 1940-45. <br />
Basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene,.  Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090. Hvem var det som gjemte skatten i steinrøysa ved Jo-Nilsagården i Græslia? Hva skjedde som gjorde at de 2 253 sølvmyntene aldri ble gravd opp igjen? Dette blir for alltid et ubesvart spørsmål, men teoriene er man
    aakleutstilling_tydal-3.jpg
  • Brudekrone fra Tydal, gitt til museet fra "Fremminggard'n", Løvøya i Tydal. Den ble i sin tid kjøpt på auksjon i Aasdahl, da familien til Sivert og Gjertrud Aasdahl utvandret til Amerika i 1889. Krone er brukt helt fram til vår tid, av slekten på Løvøya. Det er nå laget en kopi for utlån.  Tydal museum fra 1990 omfatter ulike temautstillinger. Bl.a. Karolinerutstilling: <br />
Tydal er kjent for den tragiske slutten for Carl Gustaf Armfeldts karolinere. Utstillinga er illustrert med tekster. Her finnes kanonkuler, sverd og diverse feltutstyr som skriver seg fra Karolinertida. Med kart og skisser kan man følge felttoget fra de startet opp i Duved 18. august i 1718. Hæren gikk gjennom mange av trøndelags-kommunene før de ved juletider 1718 tok fatt på retretten tilbake over tydalsfjella, med kurs for Handöl i Sverige. Over 3 000 soldater frøs i hjel i storm og kulde. Gamle ferdselsveier: <br />
Kommunikasjon har til alle tider vært en sentral og nødvendig del av tilværelsen. Utstillinga viser gjenstander knyttet til samferdsel, bilder og tekster der bygdeveien svinger seg gjennom gårdstun, over smale bruer og tette bjørkelier. Fra Skardøra i øst, som viktig ferdselsåre til og fra Sverige, nedover dalen til nabokommunen Selbu i vest.<br />
Åkleutstilling: <br />
Tydal er godt kjent for sin vakre og varierte dobbelvev. Museet har ei utstilling om Berit Hilmo (1766–1859), «Åkle-Berit» som hun også ble kalt, er framholdt som en av Norges store bygdekunstnere, men det har også levd andre flinke veversker i Tydal. Utstillinga omfatter rundt 30 åklær i forskjellige mønstre, materialer og størrelser.<br />
Og ellers gjenstander fra dagliglivet i Tydal. Mye fra 1800-tallet og frem til etter siste verdenskrig 1940-45. <br />
Basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene,.  Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090.
    brudekrone_tydal.jpg
  • Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090. Hvem var det som gjemte skatten i steinrøysa ved Jo-Nilsagården i Græslia? Hva skjedde som gjorde at de 2 253 sølvmyntene aldri ble gravd opp igjen? Dette blir for alltid et ubesvart spørsmål, men teoriene er mange om skatten som ble funnet i Græslia under potetopptaking en høstdag i 1878.Græslifunnet var et myntfunn som ble gjort i 1878 i Græsli i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Funnet ble gravd frem i potetåkeren til bonde Arnt Kristoffersen på Utstuggu eller Jo-Nils-gården. 2 253 sølvmynter, noen sølvbiter og en fuglefigur i forgylt sølv, ble funnet. Årsaken til at gjenstandene ble gravd ned er ukjent, men det kan være at en reisende har gravd ned skatten. I 1080-åra var byggingen av Domkirken påbegynt, og kanskje sølvmyntene var tiltenkt kirka eller skulle smeltes om til sølvkisten som ble laget for Helgenkongen. Funnet var, da det ble funnet, det største enkeltfunn av mynter som er gjort i Norge fra middelalderen, og det er reist en minnestein på funnstedet. På begynnelsen av 1800-tallet observerte Gerhard Schøning , eller fikk høre om, flere gravhauger i Tydal. Dette tok han som tegn på gammel og tett bosetting. Jens Edvard Kraft førte disse forestillingene videre i sine topografiske beskrivelser fra 1831, og de ble gjentatt av Stuevold Hansen i hans Bygdefortellinger i 1873. I 1878 ble det så funnet et stort myntfunn i Græsli som forsterket troen på at det bodde stormenn i Tydal i middelalderen. Før funnet ble gjort hadde det ligget ei steinrøys på funnstedet. Myntene som ble funnet er vesentlig norske (2201 stk), fra tida til kong Harald Hardråde. Funnet innehold også 8 utenlandske, disse var tyske, engelske og danske. Myntkabinettet ved Oldsakssamlinga i Oslo overtok alle myntene fra funnet, mens finner og grunneier mott
    gresslifunnet_tydal.jpg
  • Generalløytnant Carl Gustav Armfeldt, 1666-1736. Maleri av David von Krafft, 1720.
    general_armfeldt_tydal.jpg
  • Karolinerutstillingen, Tydal museum. Fra karolinernes, ledet av general Armfeldt, hærtog i Trøndelag. Gammelt maleri av Trondheim og Nidarosdomen ved nidelva.
    karolinerutstillingen_tydal-2.jpg
  • Karolinerutstillingen, Tydal museum. Fra karolinernes, ledet av general Armfeldt, hærtog i Trøndelag.
    karolinerutstillingen_tydal-3.jpg
  • Karolinerutstillingen, Tydal museum. Fra karolinernes, ledet av general Armfeldt, hærtog i Trøndelag. Pistol og kårde, sverd. Våpen.
    karolinerutstillingen_tydal-4.jpg
  • Karolinerutstillingen, Tydal museum. Fra karolinernes, ledet av general Armfeldt, hærtog i Trøndelag. Pistol og kårde, sverd. Våpen.
    karolinerutstillingen_tydal-5.jpg
  • Karolinerutstillingen, Tydal museum. Fra karolinernes, ledet av general Armfeldt, hærtog i Trøndelag.
    karolinerutstillingen_tydal-7.jpg
  • Karolinerutstillingen, Tydal museum. Fra karolinernes, ledet av general Armfeldt, hærtog i Trøndelag.
    karolinerutstillingen_tydal-6.jpg
  • Åklær fra Tydal, mønstrene  og teknikken Hilmo-åkleet er mest kjent, og unik.  Tydal museum fra 1990 omfatter ulike temautstillinger. Bl.a. Karolinerutstilling: <br />
Tydal er kjent for den tragiske slutten for Carl Gustaf Armfeldts karolinere. Utstillinga er illustrert med tekster. Her finnes kanonkuler, sverd og diverse feltutstyr som skriver seg fra Karolinertida. Med kart og skisser kan man følge felttoget fra de startet opp i Duved 18. august i 1718. Hæren gikk gjennom mange av trøndelags-kommunene før de ved juletider 1718 tok fatt på retretten tilbake over tydalsfjella, med kurs for Handöl i Sverige. Over 3 000 soldater frøs i hjel i storm og kulde. Gamle ferdselsveier: <br />
Kommunikasjon har til alle tider vært en sentral og nødvendig del av tilværelsen. Utstillinga viser gjenstander knyttet til samferdsel, bilder og tekster der bygdeveien svinger seg gjennom gårdstun, over smale bruer og tette bjørkelier. Fra Skardøra i øst, som viktig ferdselsåre til og fra Sverige, nedover dalen til nabokommunen Selbu i vest.<br />
Åkleutstilling: <br />
Tydal er godt kjent for sin vakre og varierte dobbelvev. Museet har ei utstilling om Berit Hilmo (1766–1859), «Åkle-Berit» som hun også ble kalt, er framholdt som en av Norges store bygdekunstnere, men det har også levd andre flinke veversker i Tydal. Utstillinga omfatter rundt 30 åklær i forskjellige mønstre, materialer og størrelser.<br />
Og ellers gjenstander fra dagliglivet i Tydal. Mye fra 1800-tallet og frem til etter siste verdenskrig 1940-45. <br />
Basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene,.  Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090. Hvem var det som gjemte skatten i steinrøysa ved Jo-Nilsagården i Græslia? Hva skjedde som gjorde at de 2 253 sølvmyntene aldri ble gravd opp igjen? Dette blir for alltid et ubesvart spørsmål, men teoriene er man
    aakleutstilling_tydal-2.jpg
  • Selbustrikk fra Tydal, dvs. strikketradisjoner i Tydal. Tydal museum fra 1990 omfatter ulike temautstillinger. Bl.a. Karolinerutstilling: <br />
Tydal er kjent for den tragiske slutten for Carl Gustaf Armfeldts karolinere. Utstillinga er illustrert med tekster. Her finnes kanonkuler, sverd og diverse feltutstyr som skriver seg fra Karolinertida. Med kart og skisser kan man følge felttoget fra de startet opp i Duved 18. august i 1718. Hæren gikk gjennom mange av trøndelags-kommunene før de ved juletider 1718 tok fatt på retretten tilbake over tydalsfjella, med kurs for Handöl i Sverige. Over 3 000 soldater frøs i hjel i storm og kulde. Gamle ferdselsveier: <br />
Kommunikasjon har til alle tider vært en sentral og nødvendig del av tilværelsen. Utstillinga viser gjenstander knyttet til samferdsel, bilder og tekster der bygdeveien svinger seg gjennom gårdstun, over smale bruer og tette bjørkelier. Fra Skardøra i øst, som viktig ferdselsåre til og fra Sverige, nedover dalen til nabokommunen Selbu i vest.<br />
Åkleutstilling: <br />
Tydal er godt kjent for sin vakre og varierte dobbelvev. Museet har ei utstilling om Berit Hilmo (1766–1859), «Åkle-Berit» som hun også ble kalt, er framholdt som en av Norges store bygdekunstnere, men det har også levd andre flinke veversker i Tydal. Utstillinga omfatter rundt 30 åklær i forskjellige mønstre, materialer og størrelser.<br />
Og ellers gjenstander fra dagliglivet i Tydal. Mye fra 1800-tallet og frem til etter siste verdenskrig 1940-45. <br />
Basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene,.  Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090. Hvem var det som gjemte skatten i steinrøysa ved Jo-Nilsagården i Græslia? Hva skjedde som gjorde at de 2 253 sølvmyntene aldri ble gravd opp igjen? Dette blir for alltid et ubesvart spørsmål, men teoriene er mange om skatten som ble funne
    tydal_museumutst-3.jpg
  • Selbustrikk fra Tydal, dvs. strikketradisjoner i Tydal. Tydal museum fra 1990 omfatter ulike temautstillinger. Bl.a. Karolinerutstilling: <br />
Tydal er kjent for den tragiske slutten for Carl Gustaf Armfeldts karolinere. Utstillinga er illustrert med tekster. Her finnes kanonkuler, sverd og diverse feltutstyr som skriver seg fra Karolinertida. Med kart og skisser kan man følge felttoget fra de startet opp i Duved 18. august i 1718. Hæren gikk gjennom mange av trøndelags-kommunene før de ved juletider 1718 tok fatt på retretten tilbake over tydalsfjella, med kurs for Handöl i Sverige. Over 3 000 soldater frøs i hjel i storm og kulde. Gamle ferdselsveier: <br />
Kommunikasjon har til alle tider vært en sentral og nødvendig del av tilværelsen. Utstillinga viser gjenstander knyttet til samferdsel, bilder og tekster der bygdeveien svinger seg gjennom gårdstun, over smale bruer og tette bjørkelier. Fra Skardøra i øst, som viktig ferdselsåre til og fra Sverige, nedover dalen til nabokommunen Selbu i vest.<br />
Åkleutstilling: <br />
Tydal er godt kjent for sin vakre og varierte dobbelvev. Museet har ei utstilling om Berit Hilmo (1766–1859), «Åkle-Berit» som hun også ble kalt, er framholdt som en av Norges store bygdekunstnere, men det har også levd andre flinke veversker i Tydal. Utstillinga omfatter rundt 30 åklær i forskjellige mønstre, materialer og størrelser.<br />
Og ellers gjenstander fra dagliglivet i Tydal. Mye fra 1800-tallet og frem til etter siste verdenskrig 1940-45. <br />
Basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene,.  Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090. Hvem var det som gjemte skatten i steinrøysa ved Jo-Nilsagården i Græslia? Hva skjedde som gjorde at de 2 253 sølvmyntene aldri ble gravd opp igjen? Dette blir for alltid et ubesvart spørsmål, men teoriene er mange om skatten som ble funne
    tydal_museumutst-2.jpg
  • Kiste, 1684, fra Tydal.  Tydal museum fra 1990 omfatter ulike temautstillinger. Bl.a. Karolinerutstilling: <br />
Tydal er kjent for den tragiske slutten for Carl Gustaf Armfeldts karolinere. Utstillinga er illustrert med tekster. Her finnes kanonkuler, sverd og diverse feltutstyr som skriver seg fra Karolinertida. Med kart og skisser kan man følge felttoget fra de startet opp i Duved 18. august i 1718. Hæren gikk gjennom mange av trøndelags-kommunene før de ved juletider 1718 tok fatt på retretten tilbake over tydalsfjella, med kurs for Handöl i Sverige. Over 3 000 soldater frøs i hjel i storm og kulde. Gamle ferdselsveier: <br />
Kommunikasjon har til alle tider vært en sentral og nødvendig del av tilværelsen. Utstillinga viser gjenstander knyttet til samferdsel, bilder og tekster der bygdeveien svinger seg gjennom gårdstun, over smale bruer og tette bjørkelier. Fra Skardøra i øst, som viktig ferdselsåre til og fra Sverige, nedover dalen til nabokommunen Selbu i vest.<br />
Åkleutstilling: <br />
Tydal er godt kjent for sin vakre og varierte dobbelvev. Museet har ei utstilling om Berit Hilmo (1766–1859), «Åkle-Berit» som hun også ble kalt, er framholdt som en av Norges store bygdekunstnere, men det har også levd andre flinke veversker i Tydal. Utstillinga omfatter rundt 30 åklær i forskjellige mønstre, materialer og størrelser.<br />
Og ellers gjenstander fra dagliglivet i Tydal. Mye fra 1800-tallet og frem til etter siste verdenskrig 1940-45. <br />
Basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene,.  Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090. Hvem var det som gjemte skatten i steinrøysa ved Jo-Nilsagården i Græslia? Hva skjedde som gjorde at de 2 253 sølvmyntene aldri ble gravd opp igjen? Dette blir for alltid et ubesvart spørsmål, men teoriene er mange om skatten som ble funnet i Græslia under potetopptaki
    tydal_museumutst.jpg
  • Trøye, sydd av grønt ullstoff. Blomsterbroderier på bakside og forstykke av perlegarn, i vinrødt, gulorange og lysegrønt. Tildligere eier: Ingeborg Lyng, født Sakrismo, født 1879. Tydal museum. Kiste, 1684, fra Tydal.  Tydal museum fra 1990 omfatter ulike temautstillinger. Bl.a. Karolinerutstilling: <br />
Tydal er kjent for den tragiske slutten for Carl Gustaf Armfeldts karolinere. Utstillinga er illustrert med tekster. Her finnes kanonkuler, sverd og diverse feltutstyr som skriver seg fra Karolinertida. Med kart og skisser kan man følge felttoget fra de startet opp i Duved 18. august i 1718. Hæren gikk gjennom mange av trøndelags-kommunene før de ved juletider 1718 tok fatt på retretten tilbake over tydalsfjella, med kurs for Handöl i Sverige. Over 3 000 soldater frøs i hjel i storm og kulde. Gamle ferdselsveier: <br />
Kommunikasjon har til alle tider vært en sentral og nødvendig del av tilværelsen. Utstillinga viser gjenstander knyttet til samferdsel, bilder og tekster der bygdeveien svinger seg gjennom gårdstun, over smale bruer og tette bjørkelier. Fra Skardøra i øst, som viktig ferdselsåre til og fra Sverige, nedover dalen til nabokommunen Selbu i vest.<br />
Åkleutstilling: <br />
Tydal er godt kjent for sin vakre og varierte dobbelvev. Museet har ei utstilling om Berit Hilmo (1766–1859), «Åkle-Berit» som hun også ble kalt, er framholdt som en av Norges store bygdekunstnere, men det har også levd andre flinke veversker i Tydal. Utstillinga omfatter rundt 30 åklær i forskjellige mønstre, materialer og størrelser.<br />
Og ellers gjenstander fra dagliglivet i Tydal. Mye fra 1800-tallet og frem til etter siste verdenskrig 1940-45. <br />
Basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene,.  Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090. Hvem var det som gjemte skatten i steinrøysa ved Jo-Nilsagården i Græsli
    tydal_museumutst-4.jpg
  • Kopi av veggmaleri fra Tydal kirkes interiør. Engel. Tydal bygdemuseum.
    tydal_museumutst-5.jpg
  • Singer-rommet, Tydal museum.
    singer_rommet_tydal.jpg
  • Brudekrone fra Tydal, gitt til museet fra "Fremminggard'n", Løvøya i Tydal. Den ble i sin tid kjøpt på auksjon i Aasdahl, da familien til Sivert og Gjertrud Aasdahl utvandret til Amerika i 1889. Krone er brukt helt fram til vår tid, av slekten på Løvøya. Det er nå laget en kopi for utlån.  Tydal museum fra 1990 omfatter ulike temautstillinger. Bl.a. Karolinerutstilling: <br />
Tydal er kjent for den tragiske slutten for Carl Gustaf Armfeldts karolinere. Utstillinga er illustrert med tekster. Her finnes kanonkuler, sverd og diverse feltutstyr som skriver seg fra Karolinertida. Med kart og skisser kan man følge felttoget fra de startet opp i Duved 18. august i 1718. Hæren gikk gjennom mange av trøndelags-kommunene før de ved juletider 1718 tok fatt på retretten tilbake over tydalsfjella, med kurs for Handöl i Sverige. Over 3 000 soldater frøs i hjel i storm og kulde. Gamle ferdselsveier: <br />
Kommunikasjon har til alle tider vært en sentral og nødvendig del av tilværelsen. Utstillinga viser gjenstander knyttet til samferdsel, bilder og tekster der bygdeveien svinger seg gjennom gårdstun, over smale bruer og tette bjørkelier. Fra Skardøra i øst, som viktig ferdselsåre til og fra Sverige, nedover dalen til nabokommunen Selbu i vest.<br />
Åkleutstilling: <br />
Tydal er godt kjent for sin vakre og varierte dobbelvev. Museet har ei utstilling om Berit Hilmo (1766–1859), «Åkle-Berit» som hun også ble kalt, er framholdt som en av Norges store bygdekunstnere, men det har også levd andre flinke veversker i Tydal. Utstillinga omfatter rundt 30 åklær i forskjellige mønstre, materialer og størrelser.<br />
Og ellers gjenstander fra dagliglivet i Tydal. Mye fra 1800-tallet og frem til etter siste verdenskrig 1940-45. <br />
Basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene,.  Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090.
    brudekrone_tydal-2.jpg
  • Åklær fra Tydal, mønstrene  og teknikken Hilmo-åkleet er mest kjent, og unik.  Tydal museum fra 1990 omfatter ulike temautstillinger. Bl.a. Karolinerutstilling: <br />
Tydal er kjent for den tragiske slutten for Carl Gustaf Armfeldts karolinere. Utstillinga er illustrert med tekster. Her finnes kanonkuler, sverd og diverse feltutstyr som skriver seg fra Karolinertida. Med kart og skisser kan man følge felttoget fra de startet opp i Duved 18. august i 1718. Hæren gikk gjennom mange av trøndelags-kommunene før de ved juletider 1718 tok fatt på retretten tilbake over tydalsfjella, med kurs for Handöl i Sverige. Over 3 000 soldater frøs i hjel i storm og kulde. Gamle ferdselsveier: <br />
Kommunikasjon har til alle tider vært en sentral og nødvendig del av tilværelsen. Utstillinga viser gjenstander knyttet til samferdsel, bilder og tekster der bygdeveien svinger seg gjennom gårdstun, over smale bruer og tette bjørkelier. Fra Skardøra i øst, som viktig ferdselsåre til og fra Sverige, nedover dalen til nabokommunen Selbu i vest.<br />
Åkleutstilling: <br />
Tydal er godt kjent for sin vakre og varierte dobbelvev. Museet har ei utstilling om Berit Hilmo (1766–1859), «Åkle-Berit» som hun også ble kalt, er framholdt som en av Norges store bygdekunstnere, men det har også levd andre flinke veversker i Tydal. Utstillinga omfatter rundt 30 åklær i forskjellige mønstre, materialer og størrelser.<br />
Og ellers gjenstander fra dagliglivet i Tydal. Mye fra 1800-tallet og frem til etter siste verdenskrig 1940-45. <br />
Basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene,.  Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090. Hvem var det som gjemte skatten i steinrøysa ved Jo-Nilsagården i Græslia? Hva skjedde som gjorde at de 2 253 sølvmyntene aldri ble gravd opp igjen? Dette blir for alltid et ubesvart spørsmål, men teoriene er man
    aakleutstilling_tydal.jpg
  • Singer-rommet, Tydal museum.
    singer_rommet_tydal-2.jpg
  • Singer-rommet, Tydal museum. William Henry Singer (1868 — 1943) var sønn av en mangemillionær i USA, men valgte kunstnerlivet framfor forretningslivet. Han kom til Tydal første gang i 1911 og var her på årlige besøk til 1926 for å drive jakt, fiske og male. Når han kom til Tydal, tok han inn hos Olaus Aune, og Singer hadde et eget loft til disposisjon på Aune. Ellers bodde han i den prektige jakthytta han fikk satt opp ved Essandsjøen. Singer hadde en hel tjenerstab til disposisjon mens han var i Tydal, og de sørga bl. a. for pass og stell av Singers mange jakthunder som var stasjonert her hele året. Singer huskes særlig i Tydal for sin gavmildhet. Han betalte hele kjøpesummen da 13 leilendinger og husmenn i Østby ble sjøleiere i 1921. (Tydalsboka)<br />
Norsk biografisk leksikon: Amerikansk maler. Foreldre: Direktør William H. Singer sr. (1835–1909); morens navn ikke funnet i de brukte kilder. Gift 1895 i Hagerstown, Maryland med Ann (“Anna”) Spencer Brugh (30.10.1873–16.10.1962), datter av Philip Abram Brugh (f. 1840) og Annie Amelia Irvin (f. 1840). <br />
Den amerikanske maleren W. H. Singer var lange tider bosatt i Norge. Som maler presenterte han det norske landskapet for kunstinteresserte amerikanere.<br />
Singer vokste opp som sønn av en industrimagnat. Faren var direktør i flere store industriselskaper, bl.a. Carnegie Steel Company, og Singer arbeidet 1895–1900 i familiens firma i stålindustrien. Han hadde kunstmaling som sin særlige interesse inntil han 1900 fikk to malerier inn på den internasjonale Carnegie-utstillingen i Pittsburgh. Det førte til at han forlot familiebedriften og tok fatt på en profesjonell utdannelse som billedkunstner ved kunstakademiet i Pittsburgh.<br />
Singer livnærte seg som landskapsmaler inntil han arvet en stor formue da faren døde. Også hans kone Anna var velstående. Ekteparet var stadig på reisefot, også til Europa. Høsten 1900 besøkte de for første gang Frankrike. I Paris gjorde Singer seg kjent med eu
    singer_rommet_tydal-3.jpg
  • Singer-rommet, Tydal museum. <br />
Amerikansk maler. Foreldre: Direktør William H. Singer sr. (1835–1909); morens navn ikke funnet i de brukte kilder. Gift 1895 i Hagerstown, Maryland med Ann (“Anna”) Spencer Brugh (30.10.1873–16.10.1962), datter av Philip Abram Brugh (f. 1840) og Annie Amelia Irvin (f. 1840). <br />
Den amerikanske maleren W. H. Singer var lange tider bosatt i Norge. Som maler presenterte han det norske landskapet for kunstinteresserte amerikanere.<br />
Singer vokste opp som sønn av en industrimagnat. Faren var direktør i flere store industriselskaper, bl.a. Carnegie Steel Company, og Singer arbeidet 1895–1900 i familiens firma i stålindustrien. Han hadde kunstmaling som sin særlige interesse inntil han 1900 fikk to malerier inn på den internasjonale Carnegie-utstillingen i Pittsburgh. Det førte til at han forlot familiebedriften og tok fatt på en profesjonell utdannelse som billedkunstner ved kunstakademiet i Pittsburgh.<br />
Singer livnærte seg som landskapsmaler inntil han arvet en stor formue da faren døde. Også hans kone Anna var velstående. Ekteparet var stadig på reisefot, også til Europa. Høsten 1900 besøkte de for første gang Frankrike. I Paris gjorde Singer seg kjent med europeisk samtidskunst og oppsøkte bl.a. Académie Julian og historiemaleren Jean-Paul Laurens' atelier. Ved akademiet i Pittsburgh var han blitt kjent med den norske kunststudenten Martin Borgaard (i USA: Borgord) fra Gausdal. Singers smak var konservativ, hans kunstneriske form naturalistisk, med nøyaktig gjengivelse av den visuelle virkelighet, men ble etter hvert preget av en mer impresjonistisk penselføring. Han lot seg imidlertid ikke påvirke av de avanserte kunstretninger omkring århundreskiftet. <br />
Allerede ved sitt første europabesøk skaffet ekteparet Singer seg fast bopel i Laren i Nederland, et herskapelig hus med tilhørende atelier, som ble deres hovedoppholdssted og egentlige hjem og for ettertiden er det viktigste minnesmerke over Singers virke s
    singer_rommet_tydal-4.jpg
  • Karolinerutstillingen, Tydal museum. Fra karolinernes, ledet av general Armfeldt, hærtog i Trøndelag.
    tydal_karolinerutst.jpg
  • jon_suul_histlag_tydal-7.jpg
  • jon_suul_histlag_tydal.jpg
  • jon_suul_histlag_tydal-8.jpg
  • jon_suul_histlag_tydal-3.jpg
  • jon_suul_histlag_tydal-4.jpg
  • Rosewmaling, Jon Suul, Tydal museum.
    jon_suul_histlag_tydal-2.jpg
  • Kaffebrød, kaffeservering, møte i Historielaget, Tydal museum.
    jon_suul_histlag_tydal-5.jpg
  • jon_suul_histlag_tydal-6.jpg
  • Rosewmaling, Jon Suul, Tydal museum. Fra Kirkvollen
    jon_suul_histlag_tydal-9.jpg
  • Dall med bare to band er typisk for Selbu. Ellers er det brukelig med tre. Foran et salmebokomslag i dekorert tre.
    jon_suul_histlag_tydal-10.jpg
  • Kråskap med kast, dvs. et åpent midtparti. Typisk for Neadalsføret.
    jon_suul_histlag_tydal-11.jpg
  • John Hallstein Høsøien (1802-1861), Røros, Rasmus Bårstu og John Nordlinger (1837-1
    jon_suul_histlag_tydal-12.jpg
View: 100 | All
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact