Show Navigation
Reindeer herding and sami life - Sørsamisk reindrift All Galleries
Add to Cart Download

The Shaman Sami drum - Sjamantrommer

47 images Created 21 Nov 2010

Loading ()...

  • Christianity harshly persecuted those who held to the Sámi religion. "From the end of the 17th to the middle of the 18th century much of the confrontation between indigenous Saami religion and Christianity was focused on the drums.The church burned most of the confiscated drums; therefore, only about 70 drums remain today, almost all in foreign museums.<br />
Runebomme, samenes berømte trolltromme. Opprinnelig brukte noaiden (sjamanen) trommen når han ville komme i ekstase, slik trommen ble brukt blant de fleste arktiske folk. Fra utstillingen "Sápmi" i Nordiska Museet, Stockholm.
    samisk_tromme_stockholm004.jpg
  • Christianity harshly persecuted those who held to the Sámi religion. "From the end of the 17th to the middle of the 18th century much of the confrontation between indigenous Saami religion and Christianity was focused on the drums.The church burned most of the confiscated drums; therefore, only about 70 drums remain today, almost all in foreign museums.<br />
Runebomme, samenes berømte trolltromme. Opprinnelig brukte noaiden (sjamanen) trommen når han ville komme i ekstase, slik trommen ble brukt blant de fleste arktiske folk. Fra utstillingen "Sápmi" i Nordiska Museet, Stockholm.
    samisk_tromme_stockholm005.jpg
  • Christianity harshly persecuted those who held to the Sámi religion. "From the end of the 17th to the middle of the 18th century much of the confrontation between indigenous Saami religion and Christianity was focused on the drums.The church burned most of the confiscated drums; therefore, only about 70 drums remain today, almost all in foreign museums.<br />
Runebomme, samenes berømte trolltromme. Opprinnelig brukte noaiden (sjamanen) trommen når han ville komme i ekstase, slik trommen ble brukt blant de fleste arktiske folk. Fra utstillingen "Sápmi" i Nordiska Museet, Stockholm.
    samisk_tromme_stockholm007.jpg
  • The church burned most of the confiscated drums; therefore, only about 70 drums remain today, almost all in foreign museums. Like this in the National Museum in Copenhagen. Nationalmuseet i København.
    sami_drum_copenhagen001.jpg
  • Christianity harshly persecuted those who held to the Sámi religion. "From the end of the 17th to the middle of the 18th century much of the confrontation between indigenous Saami religion and Christianity was focused on the drums.The church burned most of the confiscated drums; therefore, only about 70 drums remain today, almost all in foreign museums.<br />
Runebomme, samenes berømte trolltromme. Opprinnelig brukte noaiden (sjamanen) trommen når han ville komme i ekstase, slik trommen ble brukt blant de fleste arktiske folk.
    sami_drum_copenhagen002.jpg
  • The church burned most of the confiscated drums; therefore, only about 70 drums remain today, almost all in foreign museums. Like this in the National Museum in Copenhagen. Nationalmuseet i København.
    sami_drum_copenhagen004.jpg
  • The church burned most of the confiscated drums; therefore, only about 70 drums remain today, almost all in foreign museums. Like this in the National Museum in Copenhagen. Nationalmuseet i København.
    sami_drum_copenhagen005.jpg
  • The church burned most of the confiscated drums; therefore, only about 70 drums remain today, almost all in foreign museums. Like this in the National Museum in Copenhagen. Nationalmuseet i København.
    sami_drum_copenhagen006.jpg
  • I 1976 fikk Nordlandsmuseet ei runebomme i gave. Runebomma var funnet på 50-tallet, og hadde i mellomtida vært pynt på peishylla hos giveren. Da runebomma ble funnet var der et skinn med røde figurer på den, men dette skinnet var blitt borte. Tromsø Museum stadfestet at runebomma var ekte, og at den var ei vinkelramme-tromme, som fra før av bare var kjent i to eksemplarer fra Finland.
    010907 runebomme Nord.tif
  • Samisk tromme, runebomme, ved Nordiska Museet i Stockholm.
    samisk_tromme_nordiska_stockholm-2.jpg
  • Samisk tromme, runebomme, ved Nordiska Museet i Stockholm. Christianity harshly persecuted those who held to the Sámi religion. "From the end of the 17th to the middle of the 18th century much of the confrontation between indigenous Saami religion and Christianity was focused on the drums.The church burned most of the confiscated drums; therefore, only about 70 drums remain today, almost all in foreign museums.<br />
Runebomme, samenes berømte trolltromme. Opprinnelig brukte noaiden (sjamanen) trommen når han ville komme i ekstase, slik trommen ble brukt blant de fleste arktiske folk. Fra utstillingen "Sápmi" i Nordiska Museet, Stockholm.
    samisk_tromme_nordiska_stockholm-3.jpg
  • samisk_tromme_nordiska_stockholm.jpg
  • Samisk tromme, sjamantromme. Nasjonalmuseet i København.
    shaman_drum_copenhagen.jpg
  • Kopi av runebomme fra 1600-tallet, Vardø. Alta museum. Til sammen er ca. 70 runebommer bevart. Den originale runebommen fra Vardø er den eneste som er bevart fra Finnmark, og den befinner seg i Nationalmuseet i København. Kopien er laget av Ovlla Gaup fra Kautokeino. Konfiskert i 1693, eieren dømt til døden.
    runebomme_alta_museum_kopi-2.jpg
  • Kopi av runebomme fra 1600-tallet, Vardø. Alta museum. Til sammen er ca. 70 runebommer bevart. Den originale runebommen fra Vardø er den eneste som er bevart fra Finnmark, og den befinner seg i Nationalmuseet i København. Kopien er laget av Ovlla Gaup fra Kautokeino. Konfiskert i 1693, eieren dømt til døden.
    runebomme_alta_museum_kopi.jpg
  • Nordiska Museet, Stockholm.
    nordiska_museet_stockholm.jpg
  • trolltromme, dekorasjon Sameskolen i Snåsa
    dekorasjon_sameskolen_snasa.jpg
  • Runebomme med hammer, fra Gunnerus-samlingen til Vitneskapsmuseet i Trondheim. Museet vet ikke hvor trommen kommer fra.
    runebomme_vitenskapsmuseet_ntnu.jpg
  • Saemien Sijte, nasjonalt sørsamisk museum. Snåsa i Nord-Trøndelag.
    saemien_sijte_museum_snasa.jpg
  • Árran, lulesamisk museum. Tysfjord i Troms.
    arran_lulesamisk_museum_tysfjord.jpg
  • alta_museum_finnmark-2.jpg
  • alta_museum_finnmark.jpg
  • alta_museum_finnmark-3.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma.
    froyningsfjelltromma_tyskland.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107.
    froyningsfjelltromma_tyskland-2.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.» I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wiki)
    froyningsfjelltromma_tyskland-3.jpg
  • Runebomme med hammer, fra Gunnerus-samlingen til Vitneskapsmuseet i Trondheim. Museet vet ikke hvor trommen kommer fra.
    runnebomme_gunnerussamling_trh-2.jpg
  • Runebomme med hammer, fra Gunnerus-samlingen til Vitneskapsmuseet i Trondheim. Museet vet ikke hvor trommen kommer fra.
    runnebomme_gunnerussamling_trh.jpg
  • runnebomme_gunnerussamling_trh-4.jpg
  • Runebomme med hammer, fra Gunnerus-samlingen til Vitneskapsmuseet i Trondheim. Museet vet ikke hvor trommen kommer fra.
    runnebomme_gunnerussamling_trh-3.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<br />
I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wiki)
    froyningsfjelltromma_tyskland-4.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<br />
I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wki)
    froyningsfjelltromma_tyskland-5.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.  Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.» I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wiki)
    froyningsfjelltromma_tyskland-6.jpg
  • Sjamantrommen til Anders Poulsen, samisk noaide, arrestert pga sin "slemme ugudelige Trolddomskunst" i Finnmark i 1691, og dømt til å brennes på bålet. Dvs. kopi laget av Ingvald Guttorm i 1998. Originalen eid av Nationalmuseet i København. Utstillingen Ja, vi elsker frihet, Museum of Cultural History, Kulturhistorisk museum, Oslo.
    kopi_a_poulsen_kulturhistorisk_oslo.jpg
  • Kopi av samiske trommer ved museet i Karasjok.
    karasjok_kopi_runebom.jpg
  • Anders Poulsens runebomme med slaghammer og ring (også kalt viser). Trommen er i dag i oppbevaring ved De Samiske Samlinger i Karasjok, Sámiid Vuorká-Dávvirat. De fleste runebommene ble brent eller destruert på annet vis av kristne misjonærer utover 1700- og 1800-tallet. Vi kjenner kun til tre komplette originaltrommer fra Norge fra tidligmoderne tid og denne er den eldste. Kopi av samiske trommer ved museet i Karasjok. Museet har hatt originalen til denne på deponering fra Nasjonalmuseet i København i årevis, men har ikke utstillingsfasiliteter til å stille den ut.  februar 1692 pågikk en høyst spesiell rettssak i fiskeværet Vadsø. Den gamle reindriftssamen Anders Poulsen sto anklaget for å ha brukt et instrument med navn runebomme.<br />
Med runebommen hadde han «øvet den slemme og ugudelige trolldomskunst», het det i tiltalebeslutningen. Etter at Anders Poulsen hadde spilt på runebommen i rettslokalet og forklart betydningen av de mange merkelige figurene på sin tromme, var retten i villrede. Farlig trolldom eller uforståelig hedenskap? Avskyelig gudsbespottelse og grov ugudelighet var det i alle fall, men hvordan dømme i en slik sak? <br />
Å drive med magi og trolldom var strengt forbudt og kunne medføre dødsstraff i Danmark-Norge på 1600-tallet. Samisk trolldomskunst skulle forfølges uten nåde het det i en befaling fra kong Christian 4. fra 1609. Men akkurat hvordan man skulle forholde seg til den form for kriminalitet Poulsen så ut til å være skyldig i, var det vanskelig å finne klare retningslinjer for i dansk-norsk lovgivning. I sin forklaring trakk Poulsen fram en rekke måter trommen ble brukt på:<br />
Reversering av gand: <br />
Hvis noen hadde satt gand i en annen, det vil si sendt trolldom gjennom luften som et prosjektil mot noen, kunne Poulsen ved hjelp av runebommen og sine guder ta ganden ut igjen og sette den inn i den personen som først hadde sendt ut ganden.<br />
Under rettsprosessen demonstrerte han hvordan det gikk til. Han begynte å sp
    karasjok_anders_poulsens.jpg
  • Anders Poulsens runebomme med slaghammer og ring (også kalt viser). Trommen er i dag i oppbevaring ved De Samiske Samlinger i Karasjok, Sámiid Vuorká-Dávvirat. De fleste runebommene ble brent eller destruert på annet vis av kristne misjonærer utover 1700- og 1800-tallet. Vi kjenner kun til tre komplette originaltrommer fra Norge fra tidligmoderne tid og denne er den eldste. Kopi av samiske trommer ved museet i Karasjok. Museet har hatt originalen til denne på deponering fra Nasjonalmuseet i København i årevis, men har ikke utstillingsfasiliteter til å stille den ut.  februar 1692 pågikk en høyst spesiell rettssak i fiskeværet Vadsø. Den gamle reindriftssamen Anders Poulsen sto anklaget for å ha brukt et instrument med navn runebomme.<br />
Med runebommen hadde han «øvet den slemme og ugudelige trolldomskunst», het det i tiltalebeslutningen. Etter at Anders Poulsen hadde spilt på runebommen i rettslokalet og forklart betydningen av de mange merkelige figurene på sin tromme, var retten i villrede. Farlig trolldom eller uforståelig hedenskap? Avskyelig gudsbespottelse og grov ugudelighet var det i alle fall, men hvordan dømme i en slik sak? <br />
Å drive med magi og trolldom var strengt forbudt og kunne medføre dødsstraff i Danmark-Norge på 1600-tallet. Samisk trolldomskunst skulle forfølges uten nåde het det i en befaling fra kong Christian 4. fra 1609. Men akkurat hvordan man skulle forholde seg til den form for kriminalitet Poulsen så ut til å være skyldig i, var det vanskelig å finne klare retningslinjer for i dansk-norsk lovgivning. I sin forklaring trakk Poulsen fram en rekke måter trommen ble brukt på:<br />
Reversering av gand: <br />
Hvis noen hadde satt gand i en annen, det vil si sendt trolldom gjennom luften som et prosjektil mot noen, kunne Poulsen ved hjelp av runebommen og sine guder ta ganden ut igjen og sette den inn i den personen som først hadde sendt ut ganden.<br />
Under rettsprosessen demonstrerte han hvordan det gikk til. Han begynte å sp
    karasjok_anders_poulsens-2.jpg
  • Kopi av samiske trommer ved museet i Karasjok.
    karasjok_kopi_runebom-2.jpg
  • Kopi av samiske trommer ved museet i Karasjok.
    karasjok_kopi_runebom-3.jpg
  • Kopi av samiske trommer ved museet i Karasjok.
    karasjok_kopi_runebom-4.jpg
  • Sverresborg har to kopier av gamle sørsamiske trommer. Den ene befinner seg ved Nordiska museet i Stockholm, mens den andre er en tromme fra Hattfjelldal, som befinner seg i Musée de l'Homme i Paris. Begge har typisk sørsamisk dekor med et solsymbol i sentrum og ulike tegn og motiver hovedsakelig plassert langs kanten. Den enkelte trommes motiver og motivstruktur gjenspeiler eieren og eierfamiliens verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand. Trommene er laget av Jean Louis Pageot, ca. 2010-2013. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017.
    sverresborg_trommekopi-2.jpg
  • Sverresborg har to kopier av gamle sørsamiske trommer. Den ene befinner seg ved Nordiska museet i Stockholm, mens den andre er en tromme fra Hattfjelldal, som befinner seg i Musée de l'Homme i Paris. Begge har typisk sørsamisk dekor med et solsymbol i sentrum og ulike tegn og motiver hovedsakelig plassert langs kanten. Den enkelte trommes motiver og motivstruktur gjenspeiler eieren og eierfamiliens verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand. Trommene er laget av Jean Louis Pageot, ca. 2010-2013. Samisk utstilling og samiske samlinger, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Tråante 2017.
    sverresborg_trommekopi.jpg
  • Jamtli er Jämtlands läns museum i Östersund. Anlegget består av et friluftsområde med historiske miljøer, og et innendørsmuseum som viser utstillinger om regionens historie fra steinalderen til i dag, samt kunst. Ett museum med 1000-åriga textilier från vikingatiden och ett friluftsmuseum med barnaktiviteter, tidsresor och historiska rollspel.
    jamtli_tromme_ostersund.jpg
  • sami_drum_alta_museum-4.jpg
  • Tore Bongo bidro med joik og samisk tromme. Joik fra Finnmark i storlavvoen, Tråante 2017.
    tore_bongo_tromme.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland. Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<br />
I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wki)
    folldalstromma_froyningst.jpg
  • Frøyningsfjelltromma, kalles også Folldalstromma, eller Frøyningsfjelltromma, en av de ca. 70 bevarte samiske sjamantrommene. Nesten ingen er i Norge, og denne har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland. Tromma er gjennom sist kjente eier knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året. Utlånt fra Tyskland til Norge for utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet, i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet Tråante2107. Tromma er bevart med 50 lærreimer festet til undersiden; 33 var festet på ramma og 17 til tverrgående festebånd. Reimene var mellom 11 og 29 cm lange, de korteste var på enden. 134 små metallbiter var festet til reimene; hvorav 96 i messing. Dette er forklart slik: «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.» På ramma er det festet 11 små stifter av tinn i korsform; Bendix og Jon forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<br />
I 1723 skal det også ha vært et rødt kors malt på trommeskinnet. Korset er ikke synlig i dag. Dette ble forklart slik i 1723: «det røde Kaars som paa Rune-Rommen er malet med Biørne-Blod, som Finnen har taget af den skudte Biørns Hierte, og anstrøgen dette sitt Oracul med, paa det hand fremdels skal blive lykkelig i sitt Biørne-Skøtterie.» (Wki)
    folldalstromma_froys.jpg
View: 100 | All
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact