Show Navigation
Religion - Churches etc All Galleries
Add to Cart Download

Kirker i Nord-Norge

50 images Created 20 Aug 2017

Loading ()...

  • Så gir jeg fred til den som er nær,<br />
og fred til den som er langt borte.<br />
(Jes 57,19)<br />
Karasjok gamle kirke er den eldste, gjenstående kirken i Finnmark. Kirken fra 1807 var en av de få trebygningene som sto igjen etter at store deler av Finnmark ble brent ned under andre verdenskrig.<br />
Karasjok kirke ble bygd i 1807 av byggmester Daniel Storch. Den har korsformet grunnplan. I 1858 ble det bygd til sakristi. Takrytteren over korsarmenes krysspunkt hadde kuppelformet hette frem til 1902, men ble da skiftet ut med et spisst tårn. Kirken hadde tidligere tjærebredde vegger og små vinduer, men har nå hvitmalt liggende panel og høye vinduer. De lukkete kirkebenkene med dører ble byttet ut med åpne benker i 1905, og disse står her fremdeles. Prekestol og korskille er bevart som opprinnelig. Prekestolen er sekskantet med utskårne geometriske figurer og fint utskåret søyle.<br />
Over koråpningen er Christian VIIs monogram flankert av to reinsdyr. Inne i koret over alteret henger en altertavle, som ble gitt av Tromsø-prosten Florup Rasmussen i 1831. Motivet, som er Kristi tornekroning, er en speilvendt kopi av et maleri av den engelske hoffmaleren van Dyck fra 1600-tallet. Kilder: Kirkesøk/Sørmoen, Oddbjørn: Kirker i Norge 2, Oslo 2001.<br />
28. oktober 1944 kom beordringen fra Hitler om iverksettelsen av «den brente jords taktikk» i Finnmark og Nord-Troms. Dette innebar at all bebyggelse øst for Lyngenlinjen i Troms skulle brennes, og at befolkningen skulle tvangsevakueres. Rundt 75 000 personer var dermed på flukt, og en hel landsdel mistet nærmest hele sin materielle kulturarv. Evakuering og ødeleggelse skjedde på direkte ordre fra Adolf Hitler. Tyskerne tok i bruk den brente jords taktikk for å hindre den sovjetiske Røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom under frigjøringen av Nord-Norge. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. Sivilbefolkningen på nær
    karasjok_gamle_kirke_1807.jpg
  • Vågan kirke er også kjent som Lofotenkatedralen. Kirka ble innviet i 1898 og er den største trebygningen i Norge nord for Trondheim.
    lofotoenkatedralen_vagan_kirke.jpg
  • I Narvik har visstnok den vakre Sjømannskirken nå blitt mer et kulturhus: Internasjonalt kultur- og velferdssenter i Narvik Stiftelsen Sjømannskirken.<br />
Tanken om ei sjømannskirke i Narvik ble født på 1930-tallet. Årsaken var den store trafikken av svenske sjøfolk til byen. Men så kom krigen. Planen ble tatt opp i 1946, og våren 1947 bestemte SKUT (Svenska Kyrkan i Utlandet) å atbeide for et tilbud til sjøfolk i Narvik. Først ble det ansatt en prest, Richard Södergren. Han skjønte at det trengtes et kirkerom.<br />
Kirka ble åpnet 3. september 1950 med prominente gjester som biskopen I Sør-Hålogaland, Wollert Krohn Hansen og den svenske erkebiskopen, Yngve Brillioth. I tillegg til biskopen talte også den nytilsatte sjømannspresten, Per Aksel Törneskog under høymessa i ei fullsatt kirke. At det var behov for kirka, er det liten tvil om. De første fire månedene var det 14000 besøkende og 5225 på gudstjenester. Andre religiøse tilstelninger samla mer enn 3000.<br />
Tross økt effektivisering og malmskiping, økte antallet sjøfolk fram til 1960-tallet, men så blir skipene effektivisert, får færre mannskap og mannskap fra andre land enn Sverige. På 1970-tallet legger det ene svenske rederiet ned, og I 1982 kom det ikke et eneste svensk skip til Narvik,<br />
I 1997 sa Svenska Kyrkan i Utlandet stopp. Målet var tilbud til sjøfolk, ikke til turister som hadde økt etterat mellomriksveien åpnet. At kirka også hadde grodd inn i folks bevissthet som et kulturlokale utenfor det rent kirkelige, var heller ikke SKUTs ansvar. Narvik kommune overtok bygget under løfte om at kirkerommet ikke skulle avvigsles og at der skulle opprettholdes tilbud til sjøfarende. Stiftelsen ”Sjømannskirken – Internasjonalt kultur- og velferdssenter” ble opprettet, med det Internasjonale transportarbeiderforbundet ITF og Sjøfartsdirektoratet pluss Narvik Kommune i styret.<br />
I 2002 ble bygget fredet av Riksantikvaren.<br />
I utgangspunktet bidro Narvik Kommune med 400.000 til den å
    narvik_sjomannskirken-2.jpg
  • Indre Billefjord bedehuskapell er en langkirke fra 1951 i Indre Billefjord, Porsanger kommune, Finnmark fylke. <br />
Byggverket er i tre og har 250 plasser. Ligger ved E6. <br />
I 1935 ble det første bedehuset i Indre Billefjord, reist på initiativ fra kvinneforeningen i Billefjord og Norges Samemisjon. Det nye huset fikk navnet Seierstad bedehus, men i 1944 ble det brent av tyskerne. Bokhylla.no: Arkitekt: Knut P. Bugge. Eies av Norges Samemisjon. Indre Billefjord (nordsamisk: Billávuotna, finsk: Pillavuono) er en bygd i Porsanger kommune i Finnmark. Bygda har ca. 256 innbyggere pr 2011 (SSB). Stedet ligger ved Indre Billefjord, en fjordarm av Porsangerfjorden, og rundt 30 kilometer fra kommunesenteret Lakselv. <br />
Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter ligger i Indre Billefjord, og er en grunnskole med 1. – 10. klasse.
    indre_billefjord_bedehuskapell.jpg
  • Gamle Alta kirke i Bossekop. Alta kirke er en langkirke fra 1858 i Alta kommune, Finnmark fylke. Kirken er soknekirke i Alta sokn i Alta prosti. Byggverket er i tømmer og har 230 plasser. Arkitekt for kirken var Stephen Henry Thomas. <br />
Adkomst til stedet som er et velkjent turistmål er via E6 og Rv93. Kirken, som ble innviet i 1858 av biskop Knud Gislesen, er den eldste bygningen i Alta sentrum. Det første orgelet ble innviet pinsedagen 1880. I sluttfasen av andre verdenskrig ble kirken sterkt ramponert, og først julaften 1945 kunne kirken igjen tas i bruk. Den er siden utbedret flere ganger, senest i 2005/06.
    alta_kirke_1858.jpg
  • Dolstad kirke,  Mosjøen i Nordland, til om lag 500 personer. På begynnelsen av 1700-tallet ble det vedtatt å bygge en ny kirke på Dolstad, da den gamle var i dårlig stand. Den nye kirka ble fullført i 1734 etter en byggeperiode på fire år, og ble tatt i bruk høsten 1734. Byggmester var Nils Pedersen Bech fra Trondheim, og kirka er trolig bygget etter mønster av Bakke kirke i Trondheim - «Bakke kirke har tjent som mønster såvel for byggverk som for tårn, som hadde sitt egenartede utseende». <br />
Skipet er åttekantet med tverrarmer som en korskirke, tårnet er også åttekantet. Fire store søyler bærer tak og takrytter. Kirken ble vigslet av magister og prost Anders Dass, sønn av Petter Dass  7. august 1735). Arbeidet ble utført som pliktarbeid av almuen i soknet. De som ikke kunne delta, betalte i stedet for seg. Kirka er en korskirke i laftet tømmer med et åttekantet midtskip som åpner seg ut mot de fire korsarmene. Bygget hadde opprinnelig bordkledd, tjærebredd tak. Veggene var kledd med panel utvendig og malt røde.  Det har stått minst to kirker på Dolstad tidligere. Den første var bygget i katolsk tid, kanskje så tidlig som på 1100-tallet og var viet erkeengelen Mikael. Den ene kirkeklokka vitner om dette med innskrifta «Ste Mihaels kierke i Wefsen.» Klenodier både fra de første kirkene på Dolstad samt den hevbare dåpsengelen fra 1782 er fremdeles i bruk.
    donstad_kirke_mosjoen.jpg
  • Kåfjord kirke i Olderdalen ligger i Kåfjord sokn i Nord-Troms prosti. Den er bygget i tre, og som så mange kirker i Nord-Norge er den fra etter andre verdenskrig.<br />
Kåfjords første kirkelige bygg var et kapell reist i 1722 i forbindelse med samemisjonen, hvor Thomas von Westen var en ledende skikkelse.<br />
Under andre verdenskrig ble alle hus i kommunen brent av tyskerne, og befolkningen evakuert. Kåfjord var den sørligste kommunen som ble nedbrent, den 16. november 1944.<br />
I 1949 fikk Kåfjord ny kirke. Kirken ble reist på initiativ fra innbyggerne i Olderdalen, ved hjelp av innsamlete midler og blant annet med gjenbruk av materialer. Kirsten Sand fra Finnmark var arkitekt. Kirken ble påbygd i 1989-90. Kåfjord kirke er en rødmalt langkirke i tre med smalere og lavere kor og saltak. Over mønet mot vest står en takrytter. Kirkerommet er enskipet og har tredelt himling. Over inngangspartiet er det galleri. I kirkeskipet henger en modell av en fembøring laget av Mikal Mathiassen fra Arnøyhamn i 1954. Altertavlen, som tidligere hang i Sande kirke, ble innkjøpt fra Gaular prestegjeld i 1954.<br />
Kåfjord kommune (nordsamisk: Gáivuona suohkan, kvensk: Kaivuonon komuuni) ligger i Troms, ved Kåfjorden, den østlige armen av Lyngenfjorden. Den grenser i nord og øst mot Nordreisa, i sør mot Storfjord, og i vest mot Lyngen. Kåfjord har i sørøst også grense mot Finland. Kommunen hører til regionen Nord-Troms. Deler av befolkningen er av samisk og kvensk avstamming. Kilder: Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993, Wisløff, Dag Sigurd: Kirkejubileum 1722-1972, Tromsø 1972, og Wikipedia.
    kafjord_kirke_troms.jpg
  • Kirke i Svolvær, Lofoten.
    kirke_svolvar_lofotoen.jpg
  • Sennalandet kapell, òg kalla Viddas Sion, står ved Áisaroaivi på Sennalandet i Kvalsund kommune i Finnmark fylke, og er eit fjellkapell vigsla i 1962.[3]<br />
Sennalandet kapell is located in Finnmark<br />
Kapellet er reist av Norges Samemisjon,[4] og vart flytt til Sennalandet frå Kautokeino.[1] Bygget var opphavleg ei tyskarbrakke og fungerte som interimskyrkje i Kautokeino til 1958. I 1971 vart det bygd til kor og taket vart lyft. Inventar<br />
Altartavla har Kristus i bøn som motiv. Døypefonten er i tre. Det er også preikestolen som er frå 1971. Kapellet ligger midt i reinbeitelandet.
    sennalandet_kapell_finnm.jpg
  • Den nye kirken i Karasjok, under utvendig rehabilitering. Karasjok kirke er en kirke konstruert i en kvadratisk form, fra 1974 i Karasjok kommune, Finnmark fylke.<br />
Byggverket er i tre og har 500 plasser. Arkitekt for kirken var Odd Østbye.
    karasjok_kirke_1974-2.jpg
  • Den nye kirken i Karasjok, under utvendig rehabilitering. Karasjok kirke er en kirke konstruert i en kvadratisk form, fra 1974 i Karasjok kommune, Finnmark fylke.<br />
Byggverket er i tre og har 500 plasser. Arkitekt for kirken var Odd Østbye.
    karasjok_kirke_1974.jpg
  • Den nye kirken i Karasjok, under utvendig rehabilitering. Karasjok kirke er en kirke konstruert i en kvadratisk form, fra 1974 i Karasjok kommune, Finnmark fylke.<br />
Byggverket er i tre og har 500 plasser. Arkitekt for kirken var Odd Østbye.
    karasjok_kirke_1974-3.jpg
  • Utstillingen "Sennepsfrøet", Bibelen fortalt fra Kasakhstan. , med den kasakhstanske kunstneren Nelly Bube. Utstillingen ble vist i forlengelse av lanseringen av den nye bibeloversettelsen, vandreutstilling arrangert av Bibelselskapet i 2012. Vist i bl.a. Kristiansand, Stavanger, Bergen og oslo. Sommeren 2017 i Karasjok kirke. Planlagt å ende som permanent utstilling i Karakhstan.. Nelly Bude maler ifølge katalogen i naivistisk tradisjon, og hennes utstrykk kalles "nomadenostalgi".  En finner også dialog med russisk ikontradisjon, der gull representerer Guds nærvær. 56 bilder i 70 x 70-format. Nelly Bube er født 18. juni 1949 i Karaganda, Kasakhstan, utdannet ved Gogol kunsthøgskole i Almaty, Kasakhstan, og ved Abai statlige pedagogiske institutt. Den nye kirken i Karasjok, under utvendig rehabilitering.
    Nelly_bube_karasjok_kirke.jpg
  • Utstillingen "Sennepsfrøet", Bibelen fortalt fra Kasakhstan. , med den kasakhstanske kunstneren Nelly Bube. Utstillingen ble vist i forlengelse av lanseringen av den nye bibeloversettelsen, vandreutstilling arrangert av Bibelselskapet i 2012. Vist i bl.a. Kristiansand, Stavanger, Bergen og oslo. Sommeren 2017 i Karasjok kirke. Planlagt å ende som permanent utstilling i Karakhstan.. Nelly Bude maler ifølge katalogen i naivistisk tradisjon, og hennes utstrykk kalles "nomadenostalgi".  En finner også dialog med russisk ikontradisjon, der gull representerer Guds nærvær. 56 bilder i 70 x 70-format. Nelly Bube er født 18. juni 1949 i Karaganda, Kasakhstan, utdannet ved Gogol kunsthøgskole i Almaty, Kasakhstan, og ved Abai statlige pedagogiske institutt. Den nye kirken i Karasjok, under utvendig rehabilitering.
    Nelly_bube_karasjok_kirke-2.jpg
  • Sildpollnes kapell ligger på Sildpollneset i Austnesfjorden i Vågan kommune i Nordland. Kirka ble bygd som bedehus i 1891 og innviet til kapell i 1960.<br />
 Kirken på Sildpollneset er et populært fotomotiv, særlig for turister sørfra på europavei 10. <br />
Kirken ble stengt for kirkelige handlinger i 2015 på grunn av en strid om vei og parkering. Kirken ble stengt av kommunens kirkelige fellesråd. Bakgrunnen er flere uenigheter med eieren av naboeiendommen angående veirett, parkering, vedlikehold og vannbruk. Turiststrømmen til Lofoten har vært så sterk de siste årene, at det har ført til utfordringer for lokalbefolkningen. <br />
– Det er en meget tullete konflikt. Vi har lagt mange arbeidstimer i å vedlikeholde kirka, men det viktigste er jo at Austnesfjorden menighet ikke har et sted for å utføre kirkelige handlinger, sier Astrid Pedersen (83). <br />
Konflikten oppsto da svært mange turister begynte å benytte naboeiendommens vei, toaletter og parkeringsplass for å besøke og fotografere kapellet. (NRK april 2018)
    sildpollnes_kapell_lofoten.jpg
  • Karasjok gamle kirke er en korskirke fra 1807 i Karasjok kommune i Finnmark. <br />
Kirken er den eldste, gjenstående kirken i Finnmark, og var en av de få trebygningene som stod igjen etter at store deler av Finnmark ble brent ned under andre verdenskrig. Kirken ble etter hvert for liten for menigheten, og er erstattet med Karasjok kirke, en større trekirke inspirert av samisk byggekunst.  Karasjok gamle kirke ligger i Karasjok sokn i Indre Finnmark prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1807. Kirken har korsplan og 140 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850).<br />
Arkitekt: Daniel Stroch. <br />
Karasjok kirke ble bygd i 1807 av byggmester Daniel Storch. Den har korsformet grunnplan, der de fire armene opprinnelig var omtrent like lange. I 1858 ble det bygd til sakristi. Takrytteren over korsarmenes krysspunkt hadde kuppelformet hette frem til 1902, men ble da skiftet ut med et spisst tårn. Kirken hadde tidligere tjærebredde vegger og små vinduer, men har nå hvitmalt liggende panel og høye vinduer. <br />
Interiøret har gjennomgått flere endringer. I 1858, da de høye vinduene ble satt inn, fikk kirkerommet ny himling. De lukkete kirkebenkene med dører ble byttet ut med åpne benker i 1905, og disse står her fremdeles. Prekestol og korskille er bevart som opprinnelig. Prekestolen er sekskantet med utskårne geometriske figurer og fint utskåret søyle. Kirken har, på tross av endringer, bevart sitt tidlige 1800-talls preg. Dette inntrykket ble forsterket på 1960-tallet, da de nakne veggstokkene inne i kirkerommet ble lutet frem.<br />
Over koråpningen er Christian VIIs monogram flankert av to reinsdyr. Inne i koret over alteret henger en altertavle, som ble gitt av Tromsø-prosten Florup Rasmussen i 1831. Motivet, som er Kristi tornekroning, er en speilvendt kopi av et maleri av den engelske hoffmaleren van Dyck fra 1600-tallet. Rammen fra 1808 er dekorert med planteornamenter. Kilder: Kirkesøk/Sørmoen, Oddbjørn: Kirker i Norge 2, Oslo 2
    karasjok_kirke_gamle_h.jpg
  • Kistrand kirke er en langkirke fra 1856 i Porsanger kommune i Finnmark. Kirka er ei langkirke i tre med 194 plasser. Den ble innviet i 1856 og restaurert i 1928 og mellom 2002 og 2006. Arkitekt for kirka var Christian Heinrich Grosch. Kistrand kirke, som ble innviet i 1856, er en langkirke oppført i panelt laft i nygotikk og sveitserstil etter tegninger av Chr. H. Grosch. Det er takrytter over våpenhuset, og kirkespiret har en vindfløy fra 1719. Kirken var opprinnelig rødmalt, men ble malt hvit første gang i 1883, da kirken ble istandsatt etter orkanskader. I årene 1944-45 ble kirken etter tur brukt som tysk kommandosentral, kvarter for norske styrker og provisorisk innkvartering av sivilbefolkning. Kirkerommet er treskipet med smalere korparti. Over skipet er det flate himlinger og koret har tønnehvelv. Den nåværende fargesettingen fra rundt 1970 er ikke den opprinnelige. Altertavlens omramming, som er laget av telegrafbestyrer Hofstrøm fra Kistrand i ca. 1870-75, er rikt utformet med utskårne bånd- og bladranker. Alterbildet viser Jesus i Getsemane og er malt av Karl Lorck i 1858. Bildet er en kopi etter et maleri av Otto Mengelberg, men uten engelen som finnes i originalmotivet.<br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993.  Kistrand kirke er én av fem kirker som stod igjen etter nedbrenningen av Finnmark høsten 1944. Det er ikke hver dag vi som bor i Finnmark, kan feire 150 års dag for en kirke. Kirkebygg i Finnmark er som oftest ikke eldre enn vel 50 år. Det kan vi takke den lille tyskerten med vannsveis og svart bart for. Hitler la ikke bare fylket i grus, han tok i tillegg fra oss dokumentasjon etter våre forfedres arbeid og slit samt mye av vår historie og kulturarv. Når jeg i embets medfør er på reise i utlandet, går jeg ofte og besøker gamle kirker for å føle og lære litt om landets kultur og historie. På en reise i Praha besøkte jeg en kirke som nettopp hadde feiret 1000 å
    kistrand_kirke_porsanger.jpg
  • Narvik kirke ligger i bydelen Frydenlund i Narvik i Nordland. Kirka er ei treskipet langkirke i stein med 700 sitteplasser. Den ble innviet den 16. desember 1925. Arkitekt for kirka var Olaf Nordhagen. Kirka sto imot bombardementene av Narvik under andre verdenskrig. <br />
Før Narvik kirke ble bygd, fungerte jernbanens forsamlingslokale som interimkirke fra 1900 til 1925. Kirken har et bevisst middelaldersk formspråk med mur i naturstein og høye, smale kirkevinduer. Narvik kirke ble bygd av stein fra Ofotbanens steinbrudd i Djupvik. Midtskipet er omgitt på begge sider av store søyler med ulikt utformede kapitéler. Kirkens tårn er kledd i kobberplater. Beslagene på kirkens inngang er utført i smijern etter tegninger av Olaf Nordhagen. <br />
Kirkens altertavle er malt av Eilif Peterssen. Prekestolen er tilvirket av Ingemann Arntzen. Tresnittene er gjort av Arnold Zimmermann. Om arkitekten: Johan Olaf Brochmann Nordhagen (født 16. mars 1883 i Kristiania, død 6. november 1925 i Trondheim) var en norsk arkitekt, ingeniør og kunstner.<br />
Olaf Nordhagen var sønn av Christine Magdalene Johansen (1858–1933) og kunstneren Johan Nordhagen (1856–1956). Han var bror av botanikkprofessor Rolf Nordhagen (1896–1971). I årene 1898-1902 utdannet han seg til bygningsingeniør ved Kristiania tekniske skole. <br />
Fra 1902 til 1905 var han assistent hos Hamar-arkitekten Bredo Greve (1871–1931) og hospitant ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under arkitekt Herman Major Schirmer (1845–1913). I denne perioden tegnet han sin versjon av Ringsaker kirke. Basert på feltarbeid i 1903 tegnet han også kirken som en gang stod på Domkirkeruinene på Hamar. Deretter var han ett år elev ved Kunstakademiet i København og studerte under Martin Nyrop (1849–1921), hvis arkitektkontor Nordhagen også praktiserte ved.<br />
Egen arkitektpraksis fra 1906<br />
I 1906 etablerte han sitt eget arkitektkontor, og vant umiddelbart en arkitektkonkurransen om Bergen Offentlige Bibliotek. Biblioteket bl
    narvik_kirke_1925.jpg
  • 020820 Alstahaug kirke.JPG
  • Grane kirke er en langkirke fra 1860 i Grane kommune, Nordland fylke. Grane Kirke som ligger ca. 8 km nord for kommunesentret Trofors, ved E6, ble bygd sist på 1850-tallet og innviet 22. juli 1860. I 1890 ble tårnet bygd. Grane Kirke betraktes som prestegjeldets hovedkirke og det holdes gudstjenester i kirken ca. 30 ganger i løpet av året.<br />
Kirken brukes også til kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, brylluper og begravelser.<br />
Ved Grane Kirke ligger servicebygget som ble bygd i 1999, det inneholder kontor og verksted for kirketjener og kirkegårdsarbeider. Rundt Grane Kirke ligger kirkegården som ble utvidet i 1989 og som inneholder ca. 1500 graver.  <br />
Byggverket er i tømmer og har 230 plasser.  Arkitekter varAndreas Grendestad og Andreas Nilsskog. Restaurert 1890 og 1988.
    grane_kirke_nordland.jpg
  • Melbu kirke ligger på Melbu i Hadsel kommune i Nordland. Kirka er ei langkirke i tre. Den ble innviet i 1938 og har 250 plasser. Arkitekt for kirka var Harald Sund. Nytt orgel ble installert i Melbu kirke i 2006. Melbu kirke ligger i Hadsel sokn i Vesterålen prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1936. Kirken har langplan og 250 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført.<br />
Arkitekt: Harald Sund. Hadsel har fem kirker og et menighetshus. Melbu kirke som ligger ved parken til Melbu Hovedgård. Hadsel kirke som ligger på Hadsel mellom Stokmarknes og Melbu. <br />
Innlandet kirke på Hinnøya. <br />
Grønning kirke på Langøya. <br />
Hadselsand kirke på Austvågøy. Stokmarknes menighetshus
    melbu_kirke_vesteraalen.jpg
  • Sortland kirke ligger på Sortland i Nordland. Kirka er ei lang korskirke i tre i nygotisk stil. Byggingen begynte i 1899 og kirka ble innviet 26. juli 1901. Den har 840 plasser. Arkitekt for kirka var Carl Julius Bergstrøm, og byggmester var O. Scheistrøm. <br />
Den gamle kirka på stedet ble revet i 1902. Den var trolig bygd i 1776. Tårnet fra den gamle kirka er bevart, og står ved inngangen til minnelunden på den gamle kirketomta på Sortland. Klokka i tårnet har en innskrift fra 1476. <br />
Sortland kirke er først nevnt i skriftlige kilder i 1370. En kilde i 1408 forteller at kirka på Sortland var tilegnet helgnene St. Mikhael og St. Dionysos. Trondhjems reformats 1589 forteller at Sortland kirke var annekskirke under Hadsel og at den ble betjent av presten som bodde på Hadsel. (Kilde: Lofoten og Vesterålens historie. (W)  Sortland kirke ligger i Sortland sokn i Vesterålen prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1901. Kirken har korsplan og 696 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført.<br />
Arkitekt: Carl Julius Bergstrøm/Karl Norum/Olsen. <br />
Sortland kirke, som ble innviet i 1901, er en tidstypisk og forholdsvis rikt utformet langkirke preget av nygotikk og sveitserstil. Kirken har tårn i vest og kor i øst, og er oppført i panelt laft etter tegninger av arkitekt Carl Johan Bergstrøm. <br />
Kirkerommet er korsformet med smalere kor og med tverrarmene plassert nær koret. Det er gallerier over inngangspartiet i vest og i begge tverrarmene. Galleri, prekestol, døpefont, alterring og benker er fra byggetiden, men har nyere farger etter Alfred Hagns fargesetting fra 1930-årene, da koret ble malt. Siden ble skipet malt i tilsvarende farger i 1951, med grå vegger, og med engelsk rødt, lysere rødt og innslag av blått på søyler og inventar. Disse fargene ble også gjentatt ved oppmaling i 1989. <br />
Altertavlen fra 1901 har nygotisk omramming med fialer, eller miniatyrtårn, som kroner sidestykkene. Maleriet i hovedfeltet, med Kristus som viser naglesårene t
    sortland_kirke_nordland.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-2.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-3.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-4.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-6.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-5.jpg
  • Kautokeino kirke, Guovdageainnu. Kautokeino kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1958 i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Kirkebygget ligger på østsiden av Kautokeinoelven, sør for Kautokeino sentrum.<br />
Alteret og altertavlen.<br />
Byggverket er i tre og har 300 plasser. Altertavlen er malt av Jørgen Mudd og framstiller Jesus som en hyrde. Lysekronene fra kirken som ble brent i 1944 er bevart og henger i kirken. <br />
Bygget av Sverige i 1701, brent av tyske styrker i 1944, gjenreist 1958. (W) Kautokeino kirke ble bygget i 1958 på tomten etter Kautokeino gamle kirke, som ble brent av tyskerne i 1944. Nest etter det ortodokse kapellet i Neiden, som er fra 1500-tallet, var dette den eldste kirkebygningen i Finnmark, bygget rundt 1701. Den nye kirken, som er en langkirke av tre, er tegnet av arkitekt Finn Bryn. <br />
Innvendig i kirkerommet er veggene kledd med malt møllerstuepanel og gulvet skiferlagt. Orgelgalleriet er bygget over våpenhuset. Korpartiet, som er løftet to trappetrinn opp fra gulvnivået i kirkerommet, går ellers i flukt med kirkerommets vegger og tak. Korets grunnplan er halvt åttekantet, slik at rommet smalner og avrundes mot veggen bak alteret. Den tredelte himlingen over kirkerom og korparti løfter seg fra et smalt flatt felt som løper sammenhengende langs veggene. <br />
Altertavlen er malt av Jørg Mind i 1958 og forestiller Jesus som den gode hyrde. I gavlfeltet er det et forgylt treenighetssymbol. Alterbildet er flankert av utskrånende, rettsidete vingefelt, en form som også gjentas på benkevangene i kirkerommet. Alterfronten er dekorert med Kristusmonogrammet og tegnene for alfa og omega, begynnelsen og slutten. Messinglysekronene er fra den gamle kirken og ble reddet fra brannen i 1944. <br />
Kilder: NIKUs kirkeregister<br />
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993<br />
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke, i ARA serien, Sami varas, Trondheim 1969.
    kautokeino_kirke-7.jpg
  • Vevelstad kirke er en langkirke i laftet tømmer med bordkledning, med første byggetrinn fra 1796 i Vevelstad kommune, Nordland fylke. Den opprinnelige kirken var en gave til Soknet fra to av bygdas rike menn. Altertavle er fra 1796, og er utført av italieneren Joseph Pisani. Kirken ble påbygd både i høyde og lengde i 1871 og fikk da sitt nåværende utseende både innvendig og utvendig. Samtidig ble svært mye av det gamle inventaret solgt eller på annen måte forsvant. Det nye inventaret, benker, Tårnet og kirkeklokkene er fra 1871. Den gamle klokken henger i dag på en privat gård i Lofoten. Siste restaurering skjedde i 1981 hvor kirken gjennomgikk en omfattende restaurering hvor blant annet fargene innvendig be brakt tilbake til slik man mener kirken sto frem etter påbygging i 1871. (W)
    vevelstad_kirke_helgeland.jpg
  • 001108 Majavatn kap gamm.tif
  • kristus_nordlyskatedralen.jpg
  • nordlyskatedralen_alta.jpg
  • nordlyskatedralen_alta-2.jpg
  • nordlyskatedralen_alta-4.jpg
  • nordlyskatedralen_alta-3.jpg
  • nordlyskatedralen_alta-5.jpg
  • nordlyskatedralen_alta-6.jpg
  • nordlyskatedralen_alta-7.jpg
  • Kvalsund kirke er en langkirke fra 1892/1936 i Kvalsund kommune, Finnmark fylke. Nord-Hålogaland bispedømme. Byggverket er i tre og har 190 plasser. Adkomst til stedet som er et velkjent turistmål er via Rv94. Kvalsund kirke er et kulturminne og har nummer 84848 i Riksantikvarens kulturminnebase. (Wiki) Kirka er eneste bygning i kommunen som ikke ble brent under krigen. Kvalsund kirke er bygdas eldste hus, og var et av få kirkebygg i ... gjorde at folket valgte å reise tilbake straks freden kom - til nedbrente hjem. (Sagat)
    kvalsund_kirke_finnmark.jpg
  • Kong Oscar IIs kapell ligger i Grense Jakobselv i Sør-Varanger kommune i Troms og Finnmark fylke. Kapellet ble reist som grensevern mot Russland, etter at russerne ikke hadde respektert den norske grensen etter grenseoppgangen i 1826. Det er ei langkirke i stein med 72 plasser. Det ble vigslet den 26. september 1869 av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef, og restaurert i 1992. Arkitekt for kapellet var Jacob Wilhelm Nordan.  Det hadde helt siden den første norske bosettingen i Grense Jakobselv i 1851 vært et ønske blant den norske befolkningen å få et eget kapell. Videre var det etter grenseoppgangen i 1826 fortsatt uenighet mellom norske myndigheter og russiske fiskere om riksgrensen. Etter innrapportering av flere harde konfrontasjoner mellom norsk øvrighet og russiske fiskere, foreslo amtmannen i Finnmark å la et orlogsfartøy fra marinen foreta fiskerioppsynet de månedene fiskeriet foregikk. Innenriksdepartementet ønsket en uavhengig granskning av forholdene og sendte kapteinløytnant Heyerdahl nordover for å sette seg inn i saken. Heyerdahl delte imidlertid ikke amtmannens syn på hvilken løsning som ville være den mest tjenlige, og han foreslo i stedet å reise et kapell ved Grense Jakobselv.<br />
<br />
Parallellen til det russisk-ortodokse kapellet i Boris Gleb er slående, ettersom nettopp det hadde vært av avgjørende betydning ved grenseoppgangen i 1826. Et evangelisk-luthersk kapell ville være en udiskuterbar grensemarkering for grensen mellom Sverige-Norge og Russland. Dermed falt den nasjonale sikkerhetspolitikken og Grense Jakobselv-befolkningens interesser sammen. I 1865 ble det bestemt at det skulle bygges et kapell i «Grensen» og samtidig en prestegård. Sommeren 1869 stod det nye kapellet bygget av gråstein ferdig, og i september samme år ble det vigslet av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef.  Navnet sitt fikk kapellet først da kong Oscar II besøkte det 4. juli 1873. Til minne om besøket skjenket han kapellet en marmorplate med innskriften: «
    kongoscars_kapell_finnm-3.jpg
  • Grense Jakobselv (nordsamisk: Vuorjánjohka) grend i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Grenda ligger i et lite dalføre hvor Jakobselva renner nordover ut i Varangerfjorden. Elva markerer grensen mot Russland. Tidligere var det permanent bosetting i dalen, men denne ble fraflyttet sent på 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet. Forsvaret har sin nordligste grensestasjon i Grense Jakobselv, bemannet av personell fra grensekompaniet i Garnisonen i Sør-Varanger.<br />
<br />
For å markere Norges suverenitet over områdene øst til Jakobselva ble det bygget et kapell i Grense Jakobselv. Det ble innviet i 1869. Kapellet fikk sitt navn, Kong Oscar IIs kapell, ved kongens besøk i 1873. (Wikip.) A small village in Sør-Varanger Municipality in Troms og Finnmark county, Norway. It is located on the shore of the Barents Sea at the mouth of the Jakobselva river. It lies about 54 kilometres (34 mi) by road east of the town of Kirkenes. The area was settled by Norwegians in 1851. The Jakobselva river forms the border with Russia, on the east side of Grense Jakobselv. Here, there is a small post of the Garrison of Sør-Varanger of the Norwegian Army, from where soldiers patrol the border. In this area, however, there is no public border crossing. In the village, there is a stone chapel built in 1869 called King Oscar II Chapel. The church was built to reinforce Norway's territorial claim to the area, and was named after King Oscar II of Sweden and Norway at a visit he made in 1873. Grense Jakobselv is the point in mainland Norway farthest by road from Norway's capital Oslo. It is 2,465 kilometres (1,532 mi) by a route entirely within Norway. (W)
    kongosc_grensejakobs.jpg
  • Kong Oscar IIs kapell ligger i Grense Jakobselv i Sør-Varanger kommune i Troms og Finnmark fylke. Kapellet ble reist som grensevern mot Russland, etter at russerne ikke hadde respektert den norske grensen etter grenseoppgangen i 1826. Det er ei langkirke i stein med 72 plasser. Det ble vigslet den 26. september 1869 av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef, og restaurert i 1992. Arkitekt for kapellet var Jacob Wilhelm Nordan.  Det hadde helt siden den første norske bosettingen i Grense Jakobselv i 1851 vært et ønske blant den norske befolkningen å få et eget kapell. Videre var det etter grenseoppgangen i 1826 fortsatt uenighet mellom norske myndigheter og russiske fiskere om riksgrensen. Etter innrapportering av flere harde konfrontasjoner mellom norsk øvrighet og russiske fiskere, foreslo amtmannen i Finnmark å la et orlogsfartøy fra marinen foreta fiskerioppsynet de månedene fiskeriet foregikk. Innenriksdepartementet ønsket en uavhengig granskning av forholdene og sendte kapteinløytnant Heyerdahl nordover for å sette seg inn i saken. Heyerdahl delte imidlertid ikke amtmannens syn på hvilken løsning som ville være den mest tjenlige, og han foreslo i stedet å reise et kapell ved Grense Jakobselv.<br />
<br />
Parallellen til det russisk-ortodokse kapellet i Boris Gleb er slående, ettersom nettopp det hadde vært av avgjørende betydning ved grenseoppgangen i 1826. Et evangelisk-luthersk kapell ville være en udiskuterbar grensemarkering for grensen mellom Sverige-Norge og Russland. Dermed falt den nasjonale sikkerhetspolitikken og Grense Jakobselv-befolkningens interesser sammen. I 1865 ble det bestemt at det skulle bygges et kapell i «Grensen» og samtidig en prestegård. Sommeren 1869 stod det nye kapellet bygget av gråstein ferdig, og i september samme år ble det vigslet av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef.  Navnet sitt fikk kapellet først da kong Oscar II besøkte det 4. juli 1873. Til minne om besøket skjenket han kapellet en marmorplate med innskriften: «
    kongoscars_kapell_finnm.jpg
  • Kong Oscar IIs kapell ligger i Grense Jakobselv i Sør-Varanger kommune i Troms og Finnmark fylke. Kapellet ble reist som grensevern mot Russland, etter at russerne ikke hadde respektert den norske grensen etter grenseoppgangen i 1826. Det er ei langkirke i stein med 72 plasser. Det ble vigslet den 26. september 1869 av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef, og restaurert i 1992. Arkitekt for kapellet var Jacob Wilhelm Nordan.  Det hadde helt siden den første norske bosettingen i Grense Jakobselv i 1851 vært et ønske blant den norske befolkningen å få et eget kapell. Videre var det etter grenseoppgangen i 1826 fortsatt uenighet mellom norske myndigheter og russiske fiskere om riksgrensen. Etter innrapportering av flere harde konfrontasjoner mellom norsk øvrighet og russiske fiskere, foreslo amtmannen i Finnmark å la et orlogsfartøy fra marinen foreta fiskerioppsynet de månedene fiskeriet foregikk. Innenriksdepartementet ønsket en uavhengig granskning av forholdene og sendte kapteinløytnant Heyerdahl nordover for å sette seg inn i saken. Heyerdahl delte imidlertid ikke amtmannens syn på hvilken løsning som ville være den mest tjenlige, og han foreslo i stedet å reise et kapell ved Grense Jakobselv.<br />
<br />
Parallellen til det russisk-ortodokse kapellet i Boris Gleb er slående, ettersom nettopp det hadde vært av avgjørende betydning ved grenseoppgangen i 1826. Et evangelisk-luthersk kapell ville være en udiskuterbar grensemarkering for grensen mellom Sverige-Norge og Russland. Dermed falt den nasjonale sikkerhetspolitikken og Grense Jakobselv-befolkningens interesser sammen. I 1865 ble det bestemt at det skulle bygges et kapell i «Grensen» og samtidig en prestegård. Sommeren 1869 stod det nye kapellet bygget av gråstein ferdig, og i september samme år ble det vigslet av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef.  Navnet sitt fikk kapellet først da kong Oscar II besøkte det 4. juli 1873. Til minne om besøket skjenket han kapellet en marmorplate med innskriften: «
    kongoscars_kapell_finnm-2.jpg
  • "Fred". Gravmonument på kirkegården ved Kong Oscar IIs kapell i Grense Jakobselv i Sør-Varanger i Finnmark. Kapellet ble reist som grensevern mot Russland, etter at russerne ikke hadde respektert den norske grensen etter grenseoppgangen i 1826. Det er ei langkirke i stein med 72 plasser. Det ble vigslet den 26. september 1869 av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef, og restaurert i 1992. Arkitekt for kapellet var Jacob Wilhelm Nordan.  Det hadde helt siden den første norske bosettingen i Grense Jakobselv i 1851 vært et ønske blant den norske befolkningen å få et eget kapell. Videre var det etter grenseoppgangen i 1826 fortsatt uenighet mellom norske myndigheter og russiske fiskere om riksgrensen. Etter innrapportering av flere harde konfrontasjoner mellom norsk øvrighet og russiske fiskere, foreslo amtmannen i Finnmark å la et orlogsfartøy fra marinen foreta fiskerioppsynet de månedene fiskeriet foregikk. Innenriksdepartementet ønsket en uavhengig granskning av forholdene og sendte kapteinløytnant Heyerdahl nordover for å sette seg inn i saken. Heyerdahl delte imidlertid ikke amtmannens syn på hvilken løsning som ville være den mest tjenlige, og han foreslo i stedet å reise et kapell ved Grense Jakobselv.<br />
<br />
Parallellen til det russisk-ortodokse kapellet i Boris Gleb er slående, ettersom nettopp det hadde vært av avgjørende betydning ved grenseoppgangen i 1826. Et evangelisk-luthersk kapell ville være en udiskuterbar grensemarkering for grensen mellom Sverige-Norge og Russland. Dermed falt den nasjonale sikkerhetspolitikken og Grense Jakobselv-befolkningens interesser sammen. I 1865 ble det bestemt at det skulle bygges et kapel
    kongosc_grensejak.jpg
  • Kåfjord kirke er en langkirke fra 1837 i Kåfjord i Alta kommune i Finnmark.  <br />
Byggverket er i tømmer og skal ha mellom 300 og 330 sitteplasser. Kåfjord kobberverk, Alten Copper Mines, ble etablert av engelskmenn i 1826 og kirkens historie er nært knyttet til gruvedriften. Før kirken ble bygget holdt man ofte gudstjenester i kobberverkets direktørbolig etter det anglikanske kirkeritualet. I 1835 fikk man innvilget tillatelse til å bygge egen kirke, som sto ferdig i 1837. Kildene er ikke entydige om hvem som tegnet Kåfjord kirke. Noen kilder mener det er sannsynlig at det ble brukt typetegninger av Hans Ditlev Franciscus von Linstow.[2][3] Andre kilder hevder imidlertid at det var ingeniør Stephen Henry Thomas ved kobberverket som tegnet kirken. Det fortelles om en skotsk student ved navn William Dawson Hooker som i 1836 besøkte Finnmark. Han fikk i 1837 trykket sin reiseskildring fra turen, og der skriver han at Thomas hadde vist ham en kirke som var under oppbygning. Når den var ferdig, skulle den fraktes 50 miles landveien og 20 miles sjøveien, for å bli reist i Kåfjord. Erland Scheen gjengir dette i forordet til sin utgivelse av Thomas' reisedagbok fra Vestlandet, og tilføyer at det var Thomas selv som hadde tegnet kirken, som var den eneste bygningen som stod igjen etter at den tyske okkupasjonsmakten hadde utslettet Kåfjord som ledd i «den brente jords taktikk» i 1944. Kirken ble innviet av biskop Peder Christian Hersleb Kjerschow 10. september 1837. På kirkegården finnes gravminner over familiemedlemmer av den engelske ledelsen ved i kobberverket på 1800-tallet. Her er også graven til handelsmannen Carl Johan Ruth som ble drept under Kautokeino-opprøret i 1852 og gravene til Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby som ble halshugd for sin deltagelse i opprøret.<br />
<br />
Ved inngangspartiet til kirken står et monument over rallarene. "Rallarfamilien" - skulptur av Per Ung ved Kåfjord kirke. Monumentet ble avduket i juni 2004.
    kafjord_kirke_alta.jpg
  • Hijab ved Nordlyskatedralen i Alta. Nordlyskatedralen Alta kirke i Alta. Arkitekter for byggverket er Link signatur og schmidt hammer lassen architects. Utsmykkingen og de liturgiske møblene i kirkerommet er utformet av den danske kunstneren Peter Brandes.Hovedentreprenør er Alta-selskapet Ulf Kivijervi AS.  Utvendig er Nordlyskatedralen kledd med titan, etter idé og utførelse av Råg Aarnes. <br />
Vigslingsgudstjenesten for Nordlyskatedralen ble holdt søndag 10. februar 2013. Kronprinsesse Mette-Marit og biskop i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas, var til stede på gudstjenesten. The Northern Lights Cathedral - Alta Church (Norwegian: Nordlyskatedralen - Alta Kirke) is the main parish church in Alta Municipality in Finnmark county, Norway. It is located in the central part of the town of Alta. The church is part of the Alta parish in the Alta deanery in the Diocese of Nord-Hålogaland. The church was built in 2012-2013. The church is the result of an architectural competition launched in 2001 and is designed by schmidt hammer lassen in collaboration with local architects Link Arkitektur. It was consecrated on 10 February 2013 by the Bishop Per Oskar Kjølaas, with the Crown Princess Mette Marit in attendance. The church was built to replace the old Alta Church as the main church for the deanery. (W) Folkets katedral. Alta menighet er en av de aller største menighetene i Nord-Norge. Befolkningen er ung, noe som gjør at fødselstallene og dåpstallene, er høye. Tidligere foregikk opplæring i kristen tro i skolen. I dag er det menigheten selv som skal drive med trosopplæring. Derfor er kirken i Norge, og Alta menighet med den, i sterk endring. Søndagsgudstjenestene er fortsatt viktige samlingspunkt for menigheten, men nå skjer det ting nesten hver eneste dag i uka. Alt fra babysang, via skattejakt i kirka for fireåringer, agentoppdrag i kirketårnet for 8-åringene, overnatting i kirka for 11-åringene, barnegospel, søndagsskole, konfirmantundervisning, Te
    nordlyskatedral_alta.jpg
  • Hijab ved Nordlyskatedralen i Alta. Nordlyskatedralen Alta kirke i Alta. Arkitekter for byggverket er Link signatur og schmidt hammer lassen architects. Utsmykkingen og de liturgiske møblene i kirkerommet er utformet av den danske kunstneren Peter Brandes.Hovedentreprenør er Alta-selskapet Ulf Kivijervi AS.  Utvendig er Nordlyskatedralen kledd med titan, etter idé og utførelse av Råg Aarnes. <br />
Vigslingsgudstjenesten for Nordlyskatedralen ble holdt søndag 10. februar 2013. Kronprinsesse Mette-Marit og biskop i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas, var til stede på gudstjenesten. The Northern Lights Cathedral - Alta Church (Norwegian: Nordlyskatedralen - Alta Kirke) is the main parish church in Alta Municipality in Finnmark county, Norway. It is located in the central part of the town of Alta. The church is part of the Alta parish in the Alta deanery in the Diocese of Nord-Hålogaland. The church was built in 2012-2013. The church is the result of an architectural competition launched in 2001 and is designed by schmidt hammer lassen in collaboration with local architects Link Arkitektur. It was consecrated on 10 February 2013 by the Bishop Per Oskar Kjølaas, with the Crown Princess Mette Marit in attendance. The church was built to replace the old Alta Church as the main church for the deanery. (W) Folkets katedral. Alta menighet er en av de aller største menighetene i Nord-Norge. Befolkningen er ung, noe som gjør at fødselstallene og dåpstallene, er høye. Tidligere foregikk opplæring i kristen tro i skolen. I dag er det menigheten selv som skal drive med trosopplæring. Derfor er kirken i Norge, og Alta menighet med den, i sterk endring. Søndagsgudstjenestene er fortsatt viktige samlingspunkt for menigheten, men nå skjer det ting nesten hver eneste dag i uka. Alt fra babysang, via skattejakt i kirka for fireåringer, agentoppdrag i kirketårnet for 8-åringene, overnatting i kirka for 11-åringene, barnegospel, søndagsskole, konfirmantundervisning, Te
    nordlyskatedral_alta-2.jpg
  • Kistrand kirke er én av fem kirker som stod igjen etter nedbrenningen av Finnmark høsten 1944. I forgrunnen minnesmerke over Andreas Porsanger (1735-1780), første same med høyere utdanning i Norge. Han var prest i Trondheim og senere prost i Vadsø. Kistrand kirke er en langkirke fra 1856 i Porsanger kommune, Finnmark fylke. Kirka er ei langkirke i tre med 194 plasser. Den ble innviet i 1856 og restaurert i 1928 og mellom 2002 og 2006. Arkitekt for kirka var Christian Heinrich Grosch. Ordfører 2006: Kistrand kirke 150 år: <br />
Det er ikke hver dag vi som bor i Finnmark, kan feire 150 års dag for en kirke. Kirkebygg i Finnmark er som oftest ikke eldre enn vel 50 år. Hitler la ikke bare fylket i grus, han tok i tillegg fra oss dokumentasjon etter våre forfedres arbeid og slit samt mye av vår historie og kulturarv. Pga at vi mistet så mye under krigen, er det dobbelt viktig at vi tar vare på det vi berget. Vi har en forpliktelse overfor vår etterslekt å ta vare på vår kulturarv så langt vi formår. Det er det Porsanger kommune har gjort når det gjelder Kistrand kirke. I dag står den nyrestaurert og fin. Det kan vi alle i Porsanger være stolte av. Men vi lokalpolitikere tok ikke ansvar før i 12-te time. Hadde det ikke vært for ildsjeler fra Kistrand, som så hva som var i ferd med å skje med vårt mest verdifulle kultur- og kirkebygg i kommunen, så har ikke kirka stått så flott som den gjør i dag.  Kistrand (nordsamisk: Čuđegieddi, kvensk: Ryssämarkka) er et kirkested og handelssted i Porsanger kommune i Finnmark. Stedet ligger på vestsiden av Porsangerfjorden, ca. 56 km nord for Lakselv. Navnet Kistrand kommer av ordet kid, kje, eller av det samiske ordet "čuhti" som betyr "russer" eller "kareler" (tsjude). Det kvenske navnet er basert på finsk uttale av en oversettelse til norsk av det samiske navnet (dvs. "Russermarka"). Kistrand kommune var forløperen til dagens Porsanger kommune. Den opprinnelige kommunen var landets klart største ett
    kistrand_kirke_porsanger-3.jpg
  • Kistrand kirke er én av fem kirker som stod igjen etter nedbrenningen av Finnmark høsten 1944. Kistrand kirke er en langkirke fra 1856 i Porsanger kommune, Finnmark fylke. Kirka er ei langkirke i tre med 194 plasser. Den ble innviet i 1856 og restaurert i 1928 og mellom 2002 og 2006. Arkitekt for kirka var Christian Heinrich Grosch. Ordfører 2006: Kistrand kirke 150 år<br />
Det er ikke hver dag vi som bor i Finnmark, kan feire 150 års dag for en kirke. Kirkebygg i Finnmark er som oftest ikke eldre enn vel 50 år. Hitler la ikke bare fylket i grus, han tok i tillegg fra oss dokumentasjon etter våre forfedres arbeid og slit samt mye av vår historie og kulturarv. Pga at vi mistet så mye under krigen, er det dobbelt viktig at vi tar vare på det vi berget. Vi har en forpliktelse overfor vår etterslekt å ta vare på vår kulturarv så langt vi formår. Det er det Porsanger kommune har gjort når det gjelder Kistrand kirke. I dag står den nyrestaurert og fin. Det kan vi alle i Porsanger være stolte av. Men vi lokalpolitikere tok ikke ansvar før i 12-te time. Hadde det ikke vært for ildsjeler fra Kistrand, som så hva som var i ferd med å skje med vårt mest verdifulle kultur- og kirkebygg i kommunen, så har ikke kirka stått så flott som den gjør i dag.  Kistrand (nordsamisk: Čuđegieddi, kvensk: Ryssämarkka) er et kirkested og handelssted i Porsanger kommune i Finnmark. Stedet ligger på vestsiden av Porsangerfjorden, ca. 56 km nord for Lakselv. Navnet Kistrand kommer av ordet kid, kje, eller av det samiske ordet "čuhti" som betyr "russer" eller "kareler" (tsjude). Det kvenske navnet er basert på finsk uttale av en oversettelse til norsk av det samiske navnet (dvs. "Russermarka"). Kistrand kommune var forløperen til dagens Porsanger kommune. Den opprinnelige kommunen var landets klart største etter areal, og omfattet dagens Porsanger, Kautokeino, Nordkapp og Karasjok kommuner. Kautokeino formannskapsdistrikt (kommune) ble skilt ut fra Kistrand i 1851.
    kistrand_kirke_porsanger-2.jpg
View: 100 | All
  • Facebook
  • Twitter
x

Bente Haarstad Photography

  • Portfolio
  • Archive
    • All Galleries
    • Search
    • Cart
    • Lightbox
    • Client Area
  • Video
  • Blog
  • Facebook
  • Instagram
  • About
  • Contact