Kåfjord kirke i Olderdalen ligger i Kåfjord sokn i Nord-Troms prosti. Den er bygget i tre, og som så mange kirker i Nord-Norge er den fra etter andre verdenskrig.
Kåfjords første kirkelige bygg var et kapell reist i 1722 i forbindelse med samemisjonen, hvor Thomas von Westen var en ledende skikkelse.
Under andre verdenskrig ble alle hus i kommunen brent av tyskerne, og befolkningen evakuert. Kåfjord var den sørligste kommunen som ble nedbrent, den 16. november 1944.
I 1949 fikk Kåfjord ny kirke. Kirken ble reist på initiativ fra innbyggerne i Olderdalen, ved hjelp av innsamlete midler og blant annet med gjenbruk av materialer. Kirsten Sand fra Finnmark var arkitekt. Kirken ble påbygd i 1989-90. Kåfjord kirke er en rødmalt langkirke i tre med smalere og lavere kor og saltak. Over mønet mot vest står en takrytter. Kirkerommet er enskipet og har tredelt himling. Over inngangspartiet er det galleri. I kirkeskipet henger en modell av en fembøring laget av Mikal Mathiassen fra Arnøyhamn i 1954. Altertavlen, som tidligere hang i Sande kirke, ble innkjøpt fra Gaular prestegjeld i 1954.
Kåfjord kommune (nordsamisk: Gáivuona suohkan, kvensk: Kaivuonon komuuni) ligger i Troms, ved Kåfjorden, den østlige armen av Lyngenfjorden. Den grenser i nord og øst mot Nordreisa, i sør mot Storfjord, og i vest mot Lyngen. Kåfjord har i sørøst også grense mot Finland. Kommunen hører til regionen Nord-Troms. Deler av befolkningen er av samisk og kvensk avstamming. Kilder: Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993, Wisløff, Dag Sigurd: Kirkejubileum 1722-1972, Tromsø 1972, og Wikipedia.